Hva setter man fram til julenissen på julaften? Den lille matbiten, land for land

Hva setter man fram til julenissen på julaften?

I USA og Canada er svaret nesten alltid det samme: et glass melk og kjeks, satt ved juletreet eller peisen. NPR intervjuet i 2017 familier og diplomater fra hele verden: på amerikansk side kan melkeglasset også få selskap av en sjokoladebitkjeks eller til og med en sandwich med peanøttsmør og syltetøy.

Skikken er nyere enn man skulle tro. Ifølge Mental Floss slo den amerikanske vanen med melk og kjeks rot på 1930-tallet, under den store depresjonen. Foreldrene så det som en måte å lære barna takknemlighet og gavmildhet på, også når pengene var knappe: man takker den som kommer med gavene ved å dele det man har.

Resten av verden har sine egne menyer, som du finner lenger ned. Én ting er felles: matbiten gjøres klar til slutt, rett før sengetid, og det er ofte de minstes favorittøyeblikk. Landsbyens kjeks har for øvrig sin egen side: våre juleoppskrifter.

Hvorfor setter man fram melk og kjeks til julenissen?

Den forklaringen som oftest gis, er depresjonen på 1930-tallet. Mental Floss forteller at strømpene opprinnelig inneholdt små velkomstgaver til julenissen, og at melk og kjeks tok plassen deres. Ellers uttaler historikerne seg forsiktig, fordi skikken har etterlatt seg få skriftlige spor.

To teorier går igjen. Den første går tilbake til norrøn mytologi: barna skal ha satt fram mat til Sleipner, den åttebeinte hesten som guden Odin red på. Den andre går via Nederland, der barna satte fram matbiter til Sankt Nikolas og reisefølget hans rundt 6. desember. Ingen av dem er bevist. Felles for dem er en enkel tanke: å gi mat til den som reiser om natten.

Mental Floss peker også på et tysk spor. Før juletreet pyntet tyskerne et «paradistre» med epler og kjeks, som magasinet presenterer som en forløper for juletreet vårt. Julekjeksene hang altså på grenene lenge før de ble lagt på et fat ved peisen.

Hva setter barna fram i Storbritannia, Irland og Australia?

I Storbritannia får Father Christmas en mince pie, en liten pai med krydret tørket frukt, og en skvett sherry. En britisk diplomat, Andrew Overton, bekreftet det overfor NPR i 2017. Mental Floss beskriver den samme tradisjonen i England: mince pies til Father Christmas, med sherry. Ifølge det samme magasinet foretrekker noen familier whisky eller brandy.

I Irland er det et annet glass: man setter ofte fram en halvliter Guinness, sammen med mince pies. NPR legger til en detalj vi ikke har kunnet sjekke med den det gjelder: julenissekona skal holde av en liten skvett whisky der. I Australia, der julen faller midt på sommeren, forklarte mathistorikeren Barbara Santich ved universitetet i Adelaide til NPR at melken ofte må vike for en øl, et glass sherry eller vin, noen ganger med et stykke fruktkake.

Lenger sør tilpasses menyen årstiden. I Sør-Afrika, der julen også faller om sommeren, beskriver Mental Floss tre vaner side om side: melk og kjeks på amerikansk vis, mince pies og et lite glass på britisk vis, eller en rett fra braaien, den sørafrikanske grillen. Tanken er den samme: å gi den besøkende litt av det man selv spiser den kvelden.

• USA og Canada: melk og kjeks.
• Storbritannia: mince pie og sherry, noen ganger whisky eller brandy.
• Irland: mince pies og en halvliter Guinness.
• Australia: øl, sherry eller vin, noen ganger fruktkake, eller kjeks med brus.
• Chile: pan de pascua, en fruktkake, og en kaffedrikk som heter cola de mono.
• Nigeria: fufu og egusi, en gryterett av melonfrø.

Bør man sette fram gulrøtter til reinsdyrene?

Ja, og mange familier husker på det. Mental Floss knytter gulrøttene til de samme nordiske tradisjonene som melk og kjeks: reinsdyrene trenger å samle krefter for å trekke en så tung slede. Sveriges ambassadør i USA, Karin Olofsdotter, fortalte NPR at familien hennes da hun var barn satte fram et ostesmørbrød med smør til julenissen og en gulrot til reinsdyrene.

Reinsdyrene kom først inn i julenissens historie i 1821, med diktet «Old Santeclaus with Much Delight», og de har vært åtte siden 1823. Navnene deres, og Rudolphs, står i navnene på julenissens reinsdyr. Vil du vite hvem som gir dem mat resten av året, kan du lese hvor kommer julenissens reinsdyr fra.

Hvorfor legger man en gulrot i skoen til Sankt Nikolas?

Fordi Sankt Nikolas ikke reiser med reinsdyr. I Lorraine i Frankrike, forteller Routard, setter barna natt til 6. desember et lite glass mirabellebrennevin ved peisen til helgenen, og sukker og en gulrot til eselet hans. Neste morgen finner de godter, ofte en appelsin og en pepperkake formet som helgenen. Sankt Nikolas har vært Lorraines skytshelgen siden 1477, etter slaget ved Nancy.

I Nederland kalles skikken «å sette fram skoen». Barna setter en sko ved peisen, eller i dag ved radiatoren eller døren, med en gulrot eller høy og en bolle vann til hesten til Sinterklaas. De synger en sang, og neste dag ligger det godteri eller en liten gave i skoen. Hesten het Amerigo fram til 2019; da gikk han av med pensjon, og Ozosnel tok over. I Belgia har hesten et navn hentet fra værmeldingen: «Slecht Weer Vandaag», «dårlig vær i dag».

I Alsace besøker Sankt Nikolas ifølge det offisielle franske turistnettstedet alle snille barn og gir dem klementiner og pepperkaker. I Argentina forteller Mental Floss at barna setter fram skoene sine med høy og vann til den besøkendes dyr. Overalt kommer ridedyret før rytteren: det er det som har den lengste veien.

Island har sin egen variant, uten gulrot: barna setter en sko i vinduskarmen, og de tretten besøkende i desember legger igjen epler, appelsiner eller andre godsaker i den. Historien om pipa og treskoene foran peisen fortelles i hvorfor julenissen kommer ned gjennom pipa.

Hva setter man fram i Skandinavia?

I Danmark og Sverige er julaftensretten risgrøt, den danske *risengrød* eller den svenske *risgrynsgröt*. Kate Reuterswärd, presseattaché ved Sveriges ambassade i Washington, forklarte NPR at man setter en bolle utenfor inngangsdøren til *tomten*. I Norge, ifølge den samme reportasjen, hører det med en mugge øl til risgrøten.

Denne bollen er egentlig ikke ment for julenissen. Den er til *nissen* eller *tomten*, den lille gårdsånden som passer på dyrene og som på 1800-tallet ble en gavebringer. Regelen er gammel: han vil ha grøten med en smørklatt på toppen. Et eventyr som ofte gjenfortelles, handler om en bonde som hadde gjemt smøret i bunnen av bollen; nissen trodde han var blitt snytt og ble rasende, før han fant smøret da han spiste opp. Historien hans står i er julenissen en alv, og navnene hans i julenissens navn verden rundt.

Hvor legger man igjen et brev i stedet for mat?

I flere land er det ikke julenissen som kommer. I Tyskland, Sveits og El Salvador skriver NPR at barna mest legger igjen brev fulle av ønsker. I Tyskland, forteller Mental Floss, skriver og pynter barna brevet sitt til Christkind, Jesusbarnet som kommer med gaver, og setter ikke fram noe å spise.

I Latvia fortjener man gaven på en annen måte: man må lese opp et dikt foran juletreet. Ifølge NPR kan den besøkende da forsyne seg med en *piparkūkas*, en ingefærkjeks. I Italia nevner samme kilde en klementin og høy til eselet. Vinterens andre besøkende, fra Befana til Christkind, presenteres i gavebringere verden rundt.

Overalt er brevet fortsatt den sikreste måten å bli hørt på. Du kan skrive ditt på siden vår brev til julenissen, og så følge ferden hans kvelden den 24. på Santa Tracker, mens du holder et øye med kjeksfatet.