Hvordan deler julenissen ut alle gavene på én eneste natt?

Hvordan klarer julenissen å levere alle gavene på én natt?

Barna tror veldig sterkt på det, og likevel lurer de. I 2015 intervjuet Andrew Shtulman og Rachel Yoo, psykologer ved Occidental College i California, 47 barn mellom 3 og 9 år. 83 % av dem sa at julenissen reiser jorden rundt på én eneste natt, og 96 % at han flyr i en slede trukket av reinsdyr.

De samme forskerne leste e-poster sendt til julenissen. De minste spør hvor han bor, eller om det er kaldt på Nordpolen. De største vil vite hvordan han kommer seg ned en trang pipe, eller hvordan han ser alle barna i verden. Når de blir bedt om å forklare bragdene hans, viser 14 % av svarene bare til magi, uten flere detaljer. Bragden som får flest forsøk på forklaring, er at alle lekene lages i ett eneste verksted, hos 24 av 47 barn. Den som får færrest, er den flygende sleden: Bare 12 barn våger seg på en forklaring.

Vi skal ikke si at de tar feil. Men julenissens magi står ikke i veien for god organisering, og runden 24. desember er nok årets best forberedte arbeid. De andre talentene hans, som å komme seg opp igjen gjennom pipa eller vite hvem som har vært snill, forteller vi om i Hvilke krefter har julenissen?.

Hvor lenge varer julenatten egentlig?

Den første hemmeligheten ligger i geografien. Jorden er delt inn i tidssoner, og de stopper ikke ved tolv timers forskjell. De første bebodde stedene som skifter dato, er øyer i Kiribati i Stillehavet, som følger UTC+14, som Kiritimati, Christmas Island. De siste er de ubebodde øyene Baker og Howland, som følger UTC−12.

Mellom de to er det 26 timer. Når klokka slår midnatt natt til 25. på Kiritimati, er det fortsatt 26 timer til den samme midnatten slår på Baker og Howland. Regner man i tillegg med at en barnenatt varer omtrent fra klokka 22 til 6 om morgenen, strekker leveringsvinduet seg over rundt 34 timer.

• Klokka 22 på Kiritimati (UTC+14): De første barna sover, og runden kan begynne.
• Midnatt i New Zealand, så i Australia, så i Asia: Sleden suser vestover.
• Midnatt i Paris (UTC+1): Frankrike kommer inn i vinduet, rundt tretten timer etter Kiritimati.
• Midnatt i New York (UTC−5): den amerikanske østkysten, seks timer senere.
• Klokka 6 om morgenen på Baker og Howland (UTC−12): Vinduet lukkes, rundt 34 timer etter starten.

Selve kalenderen har flyttet på seg med årene. Kiribati strøk lørdag 31. desember 1994 og gikk rett fra fredag 30. desember til søndag 1. januar 1995, for å samle hele landet på samme side av datolinjen. Samoa gjorde det samme i 2011 og hoppet over fredag 30. desember. Alvene som har ansvar for rutene, måtte tegne kartene sine på nytt begge gangene.

Hvilken vei går julenissens runde?

For å holde seg i natten må man følge den. Jorden roterer fra vest mot øst, så natten beveger seg vestover, fra den ene tidssonen til den neste. En reisende som starter i Stillehavet og suser vestover, har altså natten rundt seg mye lenger enn om han ble stående på samme sted.

Derfor begynner runden nær datolinjen i Stillehavet, og går så over Oseania, Asia, Afrika og Europa før den krysser Atlanterhavet til Amerika. Barna på øyene i Kiribati er blant de første som får besøk, barna på Hawaii og øyene i det østlige Stillehavet blant de siste.

Sleden flyr ikke i en rett linje. Den drar dit barna sover, og det tvinger fram omveier: en fjellandsby der folk legger seg sent, en by der julemiddagen trekker ut. Det amerikanske diktet fra 1823 forteller allerede metoden: Den besøkende kommer, går til verks «uten et ord», fyller strømpene og drar straks videre, «som dunet på en tistel».

Hva vi vet om selve sleden, fra den første modellen i 1821 til radarene på 1900-tallet, kan du lese om i Siden når har julenissen hatt slede?.

Hvordan sporer NORAD julenissen?

Det hele begynner med en trykkfeil. I desember 1955 gir en reklame for Sears-butikkene i en avis i Colorado Springs barna et nummer de kan ringe for å snakke med julenissen. Ett siffer er feil, og nummeret går til en hemmelig linje hos det kontinentale luftforsvarets kommando. Ifølge barna hans, intervjuet av den amerikanske allmennkringkasteren i 2014, var det bare en general i Pentagon og faren deres som hadde dette nummeret.

Denne faren er oberst Harry Shoup. Han tar telefonen, irritert, og tror det er en spøk. I andre enden spør et lite, gråtende barn: «Er det du som er julenissen?» Obersten blir med på leken, ber om å få snakke med mamma, og setter så flygerne sine til å svare på samtalene. De tegner en slede og åtte reinsdyr på sporingstavlen sin. Shoup ringer en radiostasjon og melder om et flygende objekt som «ligner en slede», og stasjonene ringer ham hver time for å høre hvor den er.

1. 1955En feiltrykt Sears-reklame får telefonen til oberst Harry Shoup til å ringe.
2. 1956Obersten går med på å gjøre det igjen: Tradisjonen blir årlig.
3. 1958NORAD, den felles kommandoen for USA og Canada, overtar sporingen.
4. 1997Sporingen av julenissen kommer på internett.
5. 2004Google lanserer sin egen sporing, inspirert av NORADs.

I dag deltar rundt tusen amerikanske og kanadiske frivillige, mange av dem militære. I 2013 svarte rundt 1 200 frivillige på 117 371 samtaler. Hver av dem tar rundt førti i timen. De fleste samtalene kommer i et vindu på 25 timer, fra klokka 2 om natten 24. desember til klokka 3 om natten 25., Rocky Mountain-tid. Samtalene kommer fra over 200 land og territorier, og teamet behandler også over 12 000 e-poster. Noen av de frivillige er berømte: Michelle Obama svarte i telefonen hver julaften fra 2009 til 2016. Den samme sesongen 2013 hadde sporingsnettstedet 19,58 millioner unike besøkende bare på kvelden den 24., et bevis på at de store liker å se sleden suse forbi like mye som de små.

Familier som vil følge sleden om kvelden den 24., har altså flere valg. Vår egen finner du på siden Santa Tracker, med stoppestedene og beregnet ankomsttid. Praktiske råd for å gjøre det til et familieritual finner du i Hvordan følge julenissen på julaften?.

Har julenissen mer tid enn oss?

Selv 34 timer virker kort for alle verdens barn. NORAD har sitt svar, helt seriøst, sitert i amerikansk presse: Ifølge «etterretningsrapportene» deres opplever ikke julenissen tiden på samme måte som oss. Det som for oss er én natt, kan vare mye lenger for ham.

Landsbyens arkiver bekrefter det, uten å gå inn på de tekniske detaljene. De noterer bare at klokkene i verkstedet ikke slår 24. desember, at den varme sjokoladen aldri blir kald i sledens termos, og at julenissen alltid er hjemme før den første hanen i Lappland har galt.

Arbeidet begynner lenge før den 24.

Den andre hemmeligheten er at julenatten bare er siste etappe. Brevene kommer allerede om høsten. Alvene sorterer dem etter land og tidssone, verkstedet lager lekene på listen, og pakkene lastes i sleden i nøyaktig samme rekkefølge som runden: de første som skal leveres øverst, de siste nederst.

Når kommer julenissen hjem til deg?

Ifølge NORADs målinger, gjengitt i pressen, kommer julenissen vanligvis til husene mellom klokka 21 og midnatt, lokal tid. Det er én betingelse, og den er det ikke mulig å forhandle om: Barna må sove. Finner han et hus der folk fortsatt er våkne, drar han videre og kommer tilbake senere.

Derfor er det lurt å legge seg tidlig kvelden den 24., selv om julefeiringen varer lenge hos de voksne. Et familietriks er å følge sleden med Santa Tracker: Når den nærmer seg landet, er det på tide å gå og legge seg.

• Send brevet til julenissen i god tid, så det blir sortert før avreise.
• Sjekk statusen din med detektoren for snille barn.
• Sett fram en liten matbit ved juletreet, og en gulrot til reinsdyrene.
• Slå av lyset og sov: Det er signalet sleden venter på.

Når det gjelder matbiten, har hvert land sine vaner, fra amerikansk melk og kjeks til britiske mince pies. Vi går gjennom dem i Hva skal man sette fram til julenissen og reinsdyrene?.