Når fikk julenissen sleden sin? Historien om et flyvende kjøretøy

Hvordan reiste Sankt Nikolas før sleden?

Den europeiske Sankt Nikolas har aldri trengt reinsdyr. Han bodde ikke i nærheten av polarsirkelen. I Lorraine viser aviser fra 1898, 1914 og 1921, bevart i det franske digitalarkivet Gallica, ham ridende på et esel, en eselhoppe eller et muldyr, og Fondation Napoléon beskriver en helgen som kommer tilbake hvert år «sammen med et esel som segner under godtene».

I Nederland kommer Sinterklaas med båt og rir så rundt på hest. Barna legger en gulrot eller høy i skoene sine til ridedyret hans. I begge tilfeller holder den reisende seg på bakken, eller nesten: han går fra hus til hus i et kløvdyrs tempo.

Den første Sankt Nikolas som flyr, er amerikansk, og han har ingen slede. Washington Irving ga ut sin New Yorks historie i 1809, og i andre utgave, i 1812, la han til en drøm: en nederlandsk nybygger ser helgenen komme «over tretoppene», i den samme vognen som han hvert år bringer gaver til barna i. Helgenen tenner pipa si, legger en finger på siden av nesen, stiger opp i vognen og drar videre over trærne.

Merk deg denne fingeren mot nesen: den dukker opp igjen elleve år senere, i det julenissen stiger opp gjennom pipa. Hele historien om eselet i Lorraine og den nederlandske hesten finner du i Hvem var Sankt Nikolas?.

Hvilket år fikk julenissen sleden sin?

Svaret er én dato: 1821. Det året ga forleggeren William B. Gilley i New York ut et hefte med tittelen The Children’s Friend, «en nyttårsgave til de små fra fem til tolv år». Diktet i heftet, uten forfatternavn, heter «Old Santeclaus with Much Delight». De åtte fargelagte trykkene er første gang litografi ble brukt i USA.

Den besøkende, som kalles Santeclaus, kommer «fra nord» hver julaften. Han kjører en slede trukket av ett eneste reinsdyr, som suser over pipene. Ett av trykkene viser ham parkert på et tak. Det er den første kjente publikasjonen som nevner og avbilder julenissens slede og reinsdyr, og som St. Nicholas Center påpeker, foregår besøket nå 24. desember og ikke lenger den 6.

Hvorfor en slede? Heftet forklarer det ikke, og ingen dokumenter fra tiden forteller oss hva den anonyme forfatteren tenkte. Vi vet bare at hesteslede på 1800-tallet var en del av vinteren i det nordøstlige USA, så mye at den fikk sine egne kappløp og sanger, som vi skal se lenger ned. Spørsmålet om reinsdyret behandles i Hvor kommer julenissens reinsdyr fra?.

1. 1812I andre utgave av Washington Irvings bok flyr Sankt Nikolas over trærne i en vogn.
2. 1821Den første sleden, trukket av ett eneste reinsdyr, i heftet The Children’s Friend.
3. 1823Diktet «A Visit from St. Nicholas»: en bitteliten slede og åtte reinsdyr med navn.
4. 1863Thomas Nast tegner sleden på forsiden av Harper’s Weekly.
5. 1939Rudolph, reinsdyret med den røde nesen, leder sleden gjennom tåken.

Hvem fikk julenissens slede til å fly?

23. desember 1823 trykte Troy Sentinel uten signatur «Account of a Visit from St. Nicholas». Diktet ble tilskrevet Clement Clarke Moore i 1837, og han gjorde krav på det i sine Poems i 1844; enkelte forskere tilskriver det Henry Livingston Jr. Fortelleren våkner av en lyd på plenen, åpner vinduet og får se «en bitteliten slede og åtte små reinsdyr», kjørt av «en liten gammel kusk, så livlig og rask».

Diktet legger til det som manglet i heftet fra 1821: selve flyturen. Reinsdyrene stiger mot taket som vissent løv løftet av orkanen, med «sleden full av leker». Når arbeidet er gjort, legger den besøkende en finger på siden av nesen, som hos Irving, stiger opp gjennom pipa, hopper i sleden og plystrer på spannet sitt. Alle letter «som dunet på en tistel».

Ordet «bitteliten» betyr noe. I 1823 er sleden liten fordi julenissen også er det: diktet beskriver ham som en «gammel alv» spinkel nok til å komme gjennom pipeløpet. Han vokste med illustrasjonene, og sleden med ham. De åtte navnene i spannet og variantene av dem står i Hva heter julenissens reinsdyr?.

Hvorfor ble sleder og bjeller til julesanger?

På 1800-tallet brukte man hesteslede i New England til å komme seg fram, men også til kappkjøring. I september 1857 ga forleggeren Oliver Ditson i Boston ut «The One Horse Open Sleigh», en sang av James Lord Pierpont. Gamle lokalhistorier fra Medford i Massachusetts sier at den er inspirert av byens sledeløp. Den handler ikke om jul i det hele tatt.

Først på 1860- og 1870-tallet ble den knyttet til julen, under tittelen vi kjenner: «Jingle Bells». Hestens bjeller ble til bjellene på julenissens spann. 16. desember 1965 spilte astronautene på Gemini 6, Wally Schirra og Tom Stafford, sangen fra kapselen sin i bane, den ene på munnspill, den andre med sledebjeller.

I 1864 skrev Benjamin Hanby i New Paris i Ohio «Up on the Housetop». Fagmannen William Studwell regner den som den første julesangen som først og fremst handler om julenissen. Der stopper reinsdyrene på taket mens herren deres klatrer ned med lekene sine, en scene Hanby trolig lånte fra diktet fra 1823. Vil du synge flere, kan du gå til siden vår med julesanger.

Hvordan kom sleden inn i bildene?

3. januar 1863, midt under den amerikanske borgerkrigen, viste forsiden av Harper’s Weekly Thomas Nasts første julenisse. Homestead Museum i California beskriver det slik: julenissen sitter bakerst i sleden sin, reinsdyrene venter tålmodig under en bue med teksten «Welcome Santa Claus», ved siden av et stort amerikansk flagg. Han deler ut gaver til unionssoldatene.

Massachusetts Historical Society teller 33 bilder av julenissen som Nast tegnet for Harper’s Weekly mellom 1863 og 1886. Bladet ble trykt i svart-hvitt: leserne forestilte seg fargen på sleden på samme måte som fargen på frakken.

Så krysset spannet Atlanterhavet. Ifølge Library of Congress kom mytologien om sleden og de flyvende reinsdyrene til Storbritannia på 1860-tallet, og Father Christmas tok den opp da han smeltet sammen med Santa Claus på 1870-tallet. I 1889 lot poeten Katharine Lee Bates til og med julenissekona kreve en plass i sleden, en historie vi forteller i Har julenissen en kone?.

Sleden har også sine forfattere. Fra 1920 til 1943 skrev J. R. R. Tolkien hvert år brev til barna sine, undertegnet Father Christmas. Der beskriver han en julenisse som leverer gavene sine gjennom pipa, med en slede trukket av flyvende reinsdyr.

Sleden på 1900-tallet: Rudolph, radar og barnas spørsmål

På 1900-tallet fikk sleden passasjerer og andrepiloter. I 1902 ga L. Frank Baum, forfatteren av Trollmannen fra Oz, ut The Life and Adventures of Santa Claus og spente for ti reinsdyr, blant dem Flossie og Glossie. I 1939 skrev Robert L. May historien om Rudolph for varehuskjeden Montgomery Ward: en tåkete kveld setter julenissen reinsdyret med den lysende nesen foran spannet for å lyse opp veien for sleden.

Sleden kom til og med inn i militærarkivene. 24. desember 1948 sendte det amerikanske flyvåpenet ut en melding om en uidentifisert slede trukket av åtte reinsdyr, i 14 000 fots høyde, kurs 180. Sju år senere, i 1955, ga en feiltrykt annonse barna i Colorado Springs nummeret til en luftforsvarssentral: det var begynnelsen på NORADs årlige sporing, som vi forteller om i Hvordan leverer julenissen alle gavene på én natt?.

Barna tar sleden svært alvorlig. I 2015 intervjuet psykologene Andrew Shtulman og Rachel Yoo ved Occidental College 47 barn fra 3 til 9 år. 96 % av dem sa at julenissen flyr i en slede trukket av reinsdyr. Det er også den bragden de klarer minst å forklare: bare 12 av 47 barn foreslo en mekanisme for flyturen.

De andre svarte at sleden flyr, rett og slett. I landsbyen synes vi det er et svært godt svar. Kvelden den 24. kan du sjekke ruten på Santa Tracker og hilse på spannet på siden om reinsdyrene.