Den kvelden snødde det mildt over julenissens landsby. I stallen så Nino på stjernene. Han drømte om å dra sleden, men natten skremte ham litt.
Julenissen satte seg ved siden av ham og hvisket: «Selv i mørket er det et lite lys som passer på deg.» Så løftet Nino hodet. Over grantrærne lyste én stjerne sterkere enn alle de andre.
Nino var det yngste reinsdyret i stallen. Geviret hans var fortsatt lite, beina hans var litt klossete, og når vinden blåste mellom plankene, gjemte han seg under halmen. De store reinsdyrene var redde for ingenting. Tornado galopperte gjennom stormer, Komet hoppet over skyene, og Rudolf lyste opp veien med den røde nesen sin.
«Hvordan gjør de det?» spurte Nino. Julenissen smilte inn i det hvite skjegget sitt. «De var redde de også. En dag bestemte de seg for å ta ett lite skritt, og så ett til. Mot betyr ikke at man aldri er redd. Det betyr å gå fremover forsiktig, selv når man er litt redd.»
Julenissen åpnet stalldøren. Utenfor var natten blå og stille. Snøflak danset i lykteskinnet. Nino tok et skritt ut i snøen. Den knirket under hovene hans, som en liten latter. Han tok et annet skritt, og så et tredje.
«Ser du den stjernen?» sa julenissen og pekte mot himmelen. «Det er reinsdyrstjernen. Den har passet på hver eneste en av dere, for alltid. Når dere flyr, viser den dere veien hjem.» Nino så lenge på stjernen. Den blinket, som om den blunket til ham.
Da kjente Nino, veldig lett, noe varmt i hjertet sitt. Beina sluttet å skjelve. Han travet til enden av veien, gikk rundt det store grantreet og kom løpende tilbake, med glitrende øyne. «Jeg klarte det!» ropte han. «Jeg gikk ute i natten!»
De andre reinsdyrene stakk hodene ut av stallvinduene. Rudolf tente nesen for å gratulere ham, og Komet stampet med hovene i gulvet. Julenissen la den store hånden sin på Ninos hals. «Jeg er veldig stolt av deg, lille reinsdyr. Kanskje flyr du med oss neste år.»
Den natten sovnet Nino i halmen uten å la en lykt stå tent. Gjennom det lille vinduet skinte reinsdyrstjernen mildt. Og du også, når du lukker øynene i kveld, husk dette: selv i mørket er det et lite lys som passer på deg.
Det var slutten på dagens historie. Mange klemmer til dere alle, og vi ses i morgen for en helt ny godnatthistorie. God natt, barn, og søte drømmer.