Et barn i Lyon skriver til Père Noël, et barn i Firenze til Babbo Natale, et barn i Helsingfors til Joulupukki. I Moskva, derimot, går brevet til Дед Мороз, og i Athen heter den besøkende Άγιος Βασίλης og kommer først den 1. januar. Bak disse navnene står noen ganger den samme mannen i rød kåpe, andre ganger en skikkelse som nesten ikke har noe med ham å gjøre.
Navnene er ikke tilfeldige oversettelser. Hvert av dem bærer spor av en lokal historie: en biskop fra 300-tallet, en halmbukk, en gårdsnisse, en gammel vintermann, en helgen fra Kappadokia. Å sortere dem er å forstå hvorfor julenissen ikke kommer samme kveld overalt, og ikke med den samme bagasjen. For de andre gavebringerne (Befana, Christkind, De hellige tre konger), se artikkelen vår om dem som kommer med gavene rundt om i verden.
Hvorfor har julenissen så mange navn?
Nesten alle julenissens navn hører til én av fire familier. Den første er helgenens: Sinterklaas i Nederland, Święty Mikołaj i Polen, Άγιος Βασίλης i Hellas. Den andre gjør ham til en jule«far» eller jule«mann»: Père Noël, Father Christmas, Babbo Natale, Weihnachtsmann, Kerstman. Den tredje knytter ham til vinteren, som Дед Мороз, den russiske «bestefar Frost», eller Télapó, den ungarske «far Vinter». Den fjerde kommer fra gammel nordisk folketro: en bukk i Finland, en gårdsnisse i Norge og Sverige.
Selve det engelske navnet kommer fra den første familien. Santa Claus er en forvanskning av Sinterklaas, det nederlandske navnet på Sankt Nikolas, biskop av Myra på 300-tallet. En av formene, «St. A Claus», dukker opp i pressen i New York allerede i 1773, og et nederlandsk dikt som John Pintard ga ut i New York i 1810, skriver fortsatt «Sancte Claus». Hele historien om denne forvandlingen står i den sanne historien om julenissen.
Navnet sier også ofte noe om datoen. En helgen kommer på festdagen sin: 6. desember for Nikolas, 1. januar for Basilios. En «julemann» kommer på kvelden den 24. Bestefar Frost hører derimot nyttåret til. Å vite hva et land kaller julenissen, er nesten alltid å vite når barna der åpner pakkene sine.
Père Noël, Babbo Natale, Papá Noel: navnene på jule«faren»
I Frankrike, det fransktalende Belgia, den fransktalende delen av Sveits og Québec sier man Père Noël. Navnet har til og med en offisiell adresse: siden 1962 har det franske postverket La Poste svart på barnas brev. Tjenesten ble opprettet under postminister Jacques Marette, med hjelp fra søsteren hans, barnelegen og psykoanalytikeren Françoise Dolto. Julenissens sekretariat ligger i Libourne i Gironde og får i dag mer enn én million brev i året. Vil du skrive ditt eget, gå til brevsiden vår.
England har sin egen skikkelse, eldre enn Santa Claus: Father Christmas. I 1616, i stykket *Christmas, His Masque*, lar Ben Jonson ham snakke som en gammeldags gammel mann som gjentar «I am old Gregorie Christmas still». I viktoriansk tid blir han symbolet på god mat og drikke, og glir så gradvis sammen med den amerikanske Santa Claus. I dag bruker britiske barn begge navnene uten å skille mellom dem.
Jeg er fortsatt gamle Gregorie Christmas.
På italiensk sier man Babbo Natale. Ordboka Treccani presiserer at *babbo* er et dagligdags og kjærlig ord for «pappa», særlig vanlig i Toscana, og beskriver Babbo Natale som en skjeggete gammel mann i rødt med hvit kant som kommer med gaver til barna. På portugisisk sier man Pai Natal, på spansk i Spania og Argentina Papá Noel, på katalansk Pare Noel. I Brasil skriver man Papai Noel, også kalt Bom Velhinho, «den snille lille gamlingen».
- Wales: Siôn Corn, bokstavelig «Jon i pipa»
- Irland (på irsk): Daidí na Nollag, «julepappa»
- Danmark: Julemanden, «julemannen»
- Kroatia: Djed Božićnjak, «bestefar Jul»
- Chile: Viejito Pascuero, bokstavelig «den lille påskegamlingen»
- Kina: 圣诞老人 (Shèngdàn Lǎorén), «den gamle julemannen»
- Japan: サンタクロース (Santa Kurōsu), som barna ofte kaller サンタさん (Santa-san)
I Japan har man beholdt det engelske navnet nesten uendret, gjengitt med katakana, skriftsystemet som brukes til fremmedord. Endelsen *-san*, som man legger til navnet på en voksen man respekterer, er nok til å gjøre den besøkende kjent og kjær.
Hva heter julenissen på tysk og nederlandsk?
På tysk heter julenissen der Weihnachtsmann, «julemannen». Han hører særlig hjemme i Nord-, Midt- og Øst-Tyskland. Sangen *Morgen kommt der Weihnachtsmann* av August Heinrich Hoffmann von Fallersleben, skrevet en gang mellom 1835 og 1840, gjorde ham populær. I 1848 publiserte maleren Moritz von Schwind en «Herr Winter» i *Münchener Bilderbogen*, en streng skikkelse som folk holder på avstand, og som ofte nevnes blant forløperne til figuren.
I de katolske delene av den tyskspråklige verden, Sør-Tyskland, Østerrike og deler av Sveits, er det ikke han som kommer med gavene, men Christkind, Jesusbarnet. I Østerrike har postkontoret i Christkindl, en bydel i Steyr, siden 1950 tatt imot brev til Jesusbarnet. Amerikanerne gjorde diminutivformen *Christkindl* om til Kris Kringle, som fra 1845 ble et annet vanlig navn på Santa Claus i enkelte deler av USA.
I Nederland og Flandern skiller språket mellom to skikkelser. Kerstman, «julemannen», er den amerikanske julenissen. Sinterklaas er Sankt Nikolas, og det er han som er den store gavegiveren: gavekvelden, *pakjesavond*, er den 5. desember. Han kommer med dampbåt i midten av november, den første lørdagen etter 11. november, til en havn som skifter hvert år. Den hvite hesten hans, Amerigo, ble pensjonert i 2019 og erstattet av Ozosnel.
Boka som fastla bildet av Sinterklaas, er en barnebok fra 1850, *Sint-Nicolaas en zijn knecht* («Sankt Nikolas og tjeneren hans»), skrevet av læreren Jan Schenkman; den bidro trolig til å gjøre Sankt Nikolas-dagen til en barnefest. Tjeneren, Zwarte Piet, har vært omdiskutert siden 2010-tallet, og mange medier viser ham nå med bare litt sotflekker: da kalles han *roetveegpiet*.
Joulupukki, Julenissen, Jultomten: hvorfor en bukk og en nisse?
Det finske navnet overrasker alltid: Joulupukki betyr «julebukk». Det kommer fra en folkeskikk, *nuuttipukki*: en mann, ofte eldre, kledd ut som bukk, gikk fra hus til hus og fikk restene etter julemåltidet. Skikkelsen mistet etter hvert hornene og fikk hvitt skjegg, men navnet ble værende. Han tilskrives en kone, Joulumuori, «julekjerringa», som tradisjonen sier lite om.
Det var radioen som ga ham en adresse. I 1927 kunngjorde programlederen Markus Rautio i finsk radio, Yle, at Joulupukki bor på Korvatunturi, et fjell i Lappland med et navn som betyr «Øre-fjellet». Korvatunturi ligger i dag på grensen mellom Finland og Russland. For resten av denne geografien, fra Rovaniemi til Nordpolen, se hvor bor julenissen.
I Norge venter man på Julenissen, og i Sverige på Jultomten. Begge navnene kommer fra *nissen* eller *tomten*, den lille vetten som passet på gården: *tomte* betyr omtrent «mannen på tomta». Opprinnelig ba man ham ikke om noe, man ga ham mat: en bolle grøt med en smørklatt på toppen, i Norge erstattet av risgrøt. I Danmark på 1840-tallet gjorde kunstnere som Lorenz Frølich og Johan Thomas Lundbye dem til *julenisser*, gavebringere.
Ansiktet til den svenske tomten kommer fra en illustratør. I 1881 tegnet Jenny Nyström *Tomten* til poeten Viktor Rydberg med hvitt skjegg og rød lue, med sin egen far som modell. Sverige hadde for øvrig hatt en annen gavebringer før ham: julbocken, julebukken, som var gavebringeren helt fram til 1800-tallet.

Hva heter julenissen i Russland og i Øst-Europa?
I Russland heter han Дед Мороз (Ded Moroz), bokstavelig «bestefar Frost». Han kommer ikke til jul, men til nyttår, og han reiser med barnebarnet sitt Снегурочка (Snegurotsjka), Snøpiken, i lang sølvblå kjole. Skikkelsen har hatt et omskiftelig liv: i 1928 erklærer sovjetmakten ham for «prestens og kulakkens allierte». Den 28. desember 1935 åpner et brev fra Pavel Postysjev i *Pravda* igjen for nyttårsfeiringen, og Ded Moroz kommer tilbake.
I dag har han en adresse: i 1998 erklærte Moskvas borgermester Jurij Luzjkov byen Velikij Ustjug i Vologda oblast for den offisielle residensen til den russiske Ded Moroz. Belarus har gitt ham et annet hjem, i nasjonalparken Belovezjskaja Pusjtsja.
Navnet har fulgt det politiske kartet på 1900-tallet. Etter 1948 innførte det kommunistiske Romania Moș Gerilă, en direkte tilpasning av Ded Moroz, ved siden av den tradisjonelle Moș Crăciun, «den gamle julemannen». I Bulgaria lever Дядо Мраз (Djado Mraz), importert fra Russland, side om side med Дядо Коледа (Djado Koleda), den tradisjonelle bestefar Jul.
- Ukraina: Дід Мороз (Did Moroz)
- Belarus: Дзед Мароз (Dzjed Maroz)
- Polen: Dziadek Mróz, ved siden av Święty Mikołaj (Sankt Nikolas) og Gwiazdor
- Tsjekkia: Děda Mráz, men det er Ježíšek, Jesusbarnet, og Svatý Mikuláš som kommer med gavene
- Kroatia: Djed Mraz; Serbia: Деда Мраз (Deda Mraz); Bosnia: Djeda Mraz; Slovenia: Dedek Mraz
- Ungarn: Télapó, «far Vinter», og Mikulás, Sankt Nikolas, i begynnelsen av desember

Hvorfor heter den greske julenissen Basilios?
I Hellas heter gavebringeren Άγιος Βασίλης (Agios Vasilis), den vanlige formen av Άγιος Βασίλειος ο Μέγας, Basilios den store. Basilios var biskop av Caesarea i Kappadokia, og han døde i Caesarea rundt 1. eller 2. januar 379. Festdagen hans er 1. januar: det er derfor den dagen, og ikke 25. desember, grekerne i lang tid ga hverandre gaver.
Nyttårskaken bærer navnet hans: vasilopita. Legenden forteller at skatteinnkrevere hadde tatt smykkene fra innbyggerne i Caesarea. Basilios tvinger dem til å gi gullet tilbake, men ingen vet lenger hva som tilhører hvem. Han baker da en stor kake med gullet inni og deler ut stykkene: alle får igjen sitt eget. Ennå i dag stikker man en mynt inn i deigen før steking. Vasilopitaen skjæres opp på kvelden den 31. desember eller den 1. januar, ett stykke til hvert familiemedlem, ofte også ett til Kristus og ett til Sankt Basilios, og den som finner mynten, får lykke hele året.
Hva kaller meksikanere og kanadiere julenissen?
I Mexico sier man rett og slett Santa Claus og beholder det engelske navnet. Men han er ikke alene: barna venter også på El Niño Dios, Gudsbarnet, og framfor alt på los Tres Reyes Magos, De hellige tre konger, som kommer natt til 6. januar. Den kvelden setter mange barn en sko ved døra. Noen stikker et brev inn i en heliumballong og slipper den opp mot himmelen. En forsker intervjuet av UNAM sier det enkelt: i Mexico «har vi også den angelsaksiske tradisjonen med Santa Claus», men helligtrekongersfesten avslutter fortsatt sesongen.
Det meksikanske postverket spiller med på begge sider. Hver desember blir Palacio Postal i Mexico by, i gata Tacuba, til «Palacio de los Deseos», og julepostkasser settes opp på 337 postkontorer i landet. Santa Claus har en adresse med postnummer, Calle Regalo nr. 5, Colonia Nieve, Alcaldía Polo Norte, C.P. 00695, og De hellige tre konger har en annen. Correos de México får i snitt 22 000 brev i året, og 19 365 svar ble sendt i 2019.
I Canada kommer navnet an på språket: Santa Claus på engelsk, Père Noël på fransk. De to deler samme adresse, kanskje den mest berømte i verden: Santa Claus, North Pole, H0H 0H0, Canada. Canada Post har svart barna i mer enn førti år, på språket brevet er skrevet på. Programmet får mer enn én million brev i året og drives av frivillige, ansatte og pensjonister fra posten; i 2012 hadde det allerede besvart mer enn 20 millioner brev på tretti år.
Canada har gått lenger enn andre: den 23. desember 2008 ga den føderale regjeringen julenissen kanadisk statsborgerskap. I USA, til slutt, sier man Santa Claus, Santa eller Saint Nick, og den gamle Kris Kringle lever videre i filmer og sanger. På hawaiisk blir han Kanakaloka.
Kilder
- Wikipedia, Santa Claus (etymologi, Sinterklaas, Kris Kringle, kanadisk statsborgerskap)
- Wikipedia, List of Christmas and winter gift-bringers by country
- Wikipedia, Father Christmas (Ben Jonson, 1616)
- Treccani, Vocabolario, «babbo»
- Treccani, Vocabolario, «natale» (Babbo Natale)
- Wikipedia (de), Weihnachtsmann
- Wikipedia, Sinterklaas
- Wikipedia, Joulupukki
- Yle, Markus Rautio og Korvatunturi, 1927
- Wikipedia, Nisse (folklore)
- Visit Iceland, Meet the Icelandic yule troll family
- Wikipedia, Ded Moroz
- Greek Herald, The Greek Father Christmas: Santa Claus or Saint Basil the Great?
- Wikipedia, Vasilopita
- UNAM Global, Los Reyes Magos seguirán existiendo
- Expansión Política, Correos de México og brevene til Santa Claus og De hellige tre konger, 2021
- Wikipedia, Christmas in Mexico
- Canada Post, programmet for brev til julenissen
- Canada Post, A message from the most famous post office in the world, 2012
- CIDJ, Depuis longtemps, la lettre au Père Noël enchante les fêtes



