Hvordan feirer man jul i Mexico? Posadas, piñatas, Nochebuena og De hellige tre konger

Når begynner og slutter julen i Mexico?

Sesongen åpner med festen for Jomfruen av Guadalupe, 12. desember, innledet av ni dagers bønn som begynner den 3. Det er ofte denne dagen familiene setter opp sin nacimiento, julekrybben, som blir stående til 2. februar. Meksikanske julekrybber får gjerne med lokale detaljer: nopalkaktuser, kalkuner, en kvinne som lager tortillas.

1. 12. des.Festen for Jomfruen av Guadalupe, julekrybben settes opp.
2. 16. til 24. des.De ni kveldene med posadas, med sang, ponche og piñatas.
3. 23. des.Noche de Rábanos i Oaxaca, konkurransen i reddikskjæring.
4. 24. des.Nochebuena: Misa de Gallo, sen middag, Jesusbarnet legges i krybben.
5. 28. des.Día de los Santos Inocentes, den meksikanske utgaven av 1. april.
6. 6. jan.Día de Reyes: gavene fra De hellige tre konger og rosca.
7. 2. feb.Día de la Candelaria: velsignelse av Jesusbarnet og tamales.

Denne kalenderen forandrer alt for barna. Et meksikansk barn kan få én gave om kvelden den 24., en annen 6. januar, og dele tamales med hele familien 2. februar.

Hva er Las Posadas i Mexico?

*Posada* betyr «herberge» eller «husly». Posadas spiller ut hvordan Maria og Josef i Betlehem gikk fra dør til dør uten å finne et sted å sove. De holdes hver kveld fra 16. til 24. desember, altså ni kvelder: Hver av dem står etter tradisjonen for én måned av Marias svangerskap.

Opprinnelsen lar seg tidfeste nøyaktig. Kildene plasserer den ved augustinerklosteret San Agustín de Acolman, nær Mexico by. I 1586 eller 1587, alt etter hvilken forfatter man leser, fikk priorien der, fray Diego de Soria, tillatelse fra pave Sixtus V til å feire *misas de aguinaldo*, «julegavemesser», fra 16. til 24. desember. Med tiden flyttet feiringen ut av kirken og over til husene, gatene og gårdsplassene.

Hvordan foregår en posada?

• To personer, ofte barn, spiller Maria og Josef; Maria rir noen ganger på et ekte esel. Andre følger bærer bare små statuer.
• Den som går først, bærer et stearinlys beskyttet av en papirskjerm, og alle følger etter med sitt eget lys.
• Gruppen deles i to: Den ene halvdelen synger utenfor for å pedir posada, be om husly, mens den andre svarer innenfra og sier nei.
• Ved den siste døren kjenner «vertshusfolkene» igjen pilegrimene og åpner. Man ber foran julekrybben, ofte rosenkransen.
• Så kommer festen: villancicos, tamales, atole, buñuelos, ponche og piñata.

Gjestene går ofte hjem med en aguinaldo, en liten pose godterier. Skikken har reist: I San Antonio i Texas har en stor posada hvert år siden 1966 fulgt River Walk frem til katedralen San Fernando, og Filippinene har laget sitt eget skuespill av den, *Panunulúyan*.

Hvorfor har julepiñataen sju takker?

Julepiñataen er ikke et esel eller en tegneseriefigur: Den er en stjerne med sju takker, tradisjonelt bygd rundt en leirkrukke. Hver takk står for en av de sju dødssyndene. Når man knuser den, «ødelegger» man symbolsk syndene, og fruktene og godteriene som faller ut, deles mellom alle.

Den hører med til hver posada-kveld, og det er øyeblikket barna venter på hele kvelden. Takkene er kledd med farget papir og lange frynser som flagrer for hvert slag.

I dag finnes stjernepiñataen side om side med piñataer formet som figurer, og mange er laget av papp i stedet for leire. Selve leken er fortsatt en felles prøve: Hvert barn slår etter tur, mens de voksne synger og drar i tauet for å få stjernen til å gå opp og ned.

Hvordan foregår Nochebuena, kvelden 24. desember?

Den 24. desember heter Nochebuena, «den gode natten». Familiene går til Misa de Gallo, «hanemessen», som holdes sent på kvelden, og samles så til en stor middag. Det er denne kvelden man endelig legger figuren av Jesusbarnet, Niño Dios, i julekrybben, som har stått tom og ventet siden 12. desember.

På bordet finner man bacalao, saltet torsk laget som gryterett, romeritos, en plante med tykke blader som kokes før den serveres i en mole, ofte med rekekaker, og en kalkun eller en skinke. Barna leker med stjerneskudd, *luces de Belén*, «Betlehems lys». Ifølge El Universal ble disse skuddene spist allerede før erobringen, og siden retten ikke inneholder kjøtt, ble den vanlig ved fastemåltidene før store høytider, og 24. desember var en slik dag. Gavene åpnes ofte ved midnatt, og selve juledagen er ganske rolig.

Nochebuena-blomsten

Planten som resten av verden kaller julestjerne, bærer i Mexico navnet på høytiden: flor de Nochebuena. Før erobringen het den *cuetlaxochitl* på nahuatl, som Gaceta UNAM oversetter med «blomst som visner». Den ble brukt i seremonier, og herskerne dyrket den i hagene sine.

Det engelske navnet, poinsettia, kommer fra Joel R. Poinsett, som i 1825 ble utnevnt til USAs første sendemann i Mexico. Han forlot landet i 1828, og Bartram-hagen i Philadelphia viste frem «Poinsettia» i slutten av 1829. I 2018 produserte Europa ifølge Gaceta UNAM rundt 110 millioner planter, USA 50 millioner og Mexico 19 millioner.

Hva er Noche de Rábanos i Oaxaca?

Hver 23. desember fylles hovedtorget i Oaxaca, sør i landet, med utskårne reddiker. Julekrybber, dansere, kirker, dyr: Over hundre deltakere skjærer ut hele scener i kjempereddiker. Byen har arrangert denne konkurransen siden 1897.

Ifølge Mexico News Daily kommer alle reddikene fra samme åker i Santa Cruz Xoxocotlán. De sås i tre omganger for å få forskjellige størrelser, med teknikker som gjør dem uspiselige, og høstes 19. desember. Forestillingen varer bare noen timer: Når reddikene er skåret ut, visner de og mister formen. Andre klasser bruker tørkede blomster og maisblader.

En legende forteller at noen munker på 1700-tallet skal ha funnet glemte reddiker i desember og tatt dem med til markedet som kuriositeter. Det som er sikkert, er at grønnsaksdyrkerne allerede før konkurransen skar ut reddiker som var for store, for å lokke kunder på julemarkedet.

Pastorelas og Santos Inocentes

Over hele landet er sesongen også tiden for pastorelas, gjeterspill der erkeengelen Mikael, djevelen Luzbel og en komisk eremitt er på vei til Betlehem. Den 28. desember, Santos Inocentes, lurer man hverandre, slik man gjør 1. april i Frankrike: Det mest klassiske er å låne en ting under et falskt påskudd.

Hvem kommer med gavene i Mexico: Santa Claus, Niño Dios eller De hellige tre konger?

Alle tre, alt etter familien. I Mexico sier man ganske enkelt Santa Claus, med det engelske navnet, og han kommer om kvelden den 24. I mange hjem er det Niño Dios, Jesusbarnet, som kommer med julegavene. Og 6. januar kommer Reyes Magos, De hellige tre konger, og det er ofte de som har med seg flest gaver. Navnene deres forklares i julenissens navn rundt om i verden.

Disse vanene er ikke så gamle som man kanskje tror. En artikkel i UNAM Global, mediet til Det nasjonale autonome universitetet i Mexico, minner om at det å gi barna gaver på trekongersdagen ikke er en kolonitradisjon: Den slo rot på 1800-tallet. En forsker der kaller Santa Claus en «angelsaksisk tradisjon».

Natten til 6. januar setter barna en sko ved døren, og noen ganger sender de brevet sitt til kongene med en heliumballong. Den 6. deler man rosca de Reyes, en kranseformet brioche der det skjuler seg en liten figur av Jesusbarnet. Den som finner den, spanderer tamales 2. februar, Candelaria, dagen da man får Jesusbarnet fra julekrybben velsignet i kirken, ofte pyntet for anledningen. Mer om De hellige tre konger finner du i hvem som kommer med gavene rundt om i verden.

Juletreet kom senere, først hos utlendinger bosatt i Mexico, før det spredte seg til meksikanske familier. Det endte med å slå rekorder: I 2009 reiste Mexico by et juletre på 110,35 meter som Guinness på den tiden godkjente som verdens høyeste. For å skrive til julenissen før han kommer den 24., kan du bruke brevsiden vår.