Jul i Spania: fra Lotería 22. desember til De hellige tre konger 6. januar

Hva er Lotería de Navidad 22. desember?

Det offisielle navnet er Sorteo Extraordinario de Navidad, den ekstraordinære juletrekningen. Den holdes hvert år 22. desember og regnes som verdens største lotteritrekning. Den første fant sted 18. desember 1812 i Cádiz, noen måneder etter at det nasjonale lotteriet ble opprettet, med sin aller første trekning 4. mars samme år. Betegnelsen «Sorteo de Navidad» dukker offisielt opp i 1897.

En hel lodd koster 200 euro, men den deles i ti décimos på 20 euro, og det er denne tiendedelen man oftest kjøper. I 2026 utgjør gevinstene 2,87 milliarder euro, fordelt på 205 serier med lodd. Førstepremien heter El Gordo, «Den tjukke». Siden 2012 har trekningen foregått i Teatro Real, operaen i Madrid, etter to år i hovedstadens kongressenter.

Morgenen den 22. foregår alltid på samme måte, sendt direkte. Kulene kommer ut av tromlene, barna synger dem på scenen, og de som ikke synger, trer dem på en lang tråd i trekningsrekkefølge. Ingen går fra skjermen før El Gordo kommer ut, og den kan komme når som helst i løpet av morgenen.

Hvem er barna fra San Ildefonso som synger tallene?

Sangerne kommer fra Colegio de San Ildefonso, en kommunal institusjon i Madrid som ble grunnlagt en gang mellom midten av 1300-tallet og midten av 1400-tallet, da krig og pest etterlot mange barn uten noe å leve av. Den tar fortsatt imot barn fra familier som sliter, og de bor der fra mandag til fredag. Sangtradisjonen går tilbake til 9. mars 1771: Den dagen trakk og sang en elev på rundt sju år ved navn Diego López for første gang et vinnertall i det spanske lotteriet.

Siden den første juletrekningen i 1812 er det de som har sunget tallene hvert år. Frem til 1973 tok skolen bare imot gutter. De første jentene begynte der i 1981, og i 1984 sang en jente, Mónica Rodríguez, for første gang et tall i juletrekningen. Under trekningen i 2025 sto 28 av dem på scenen, 16 jenter og 12 gutter mellom 10 og 14 år.

Rollen må forberedes. Ifølge dagsavisen Público skjer uttaket i midten av oktober, og elevene som blir valgt, øver deretter i rundt to måneder. Magasinet Consumer forteller at de øver en time hver dag, med kuler fra det nasjonale lotteriet, og at tallene med mange nuller er de vanskeligste å synge uten å gjøre feil. Trekningen holdes så 22. desember, foran publikum i Teatro Real.

Hvordan feirer spanjolene Nochebuena?

Nochebuena, «den gode natten», er kvelden 24. desember. Det er en familiemiddag der menyen varierer fra region til region; i Catalonia holdes det store måltidet heller den 25., med pastasuppe og *escudella*, og så den 26., Sant Esteve, *canelons*. Rundt klokken 21 lytter mange hjem til kongens julebudskap, som sendes hver kveld den 24. De mest troende avslutter natten med Misa del Gallo, midnattsmessen, «hanemessen».

Til dessert kommer turrón, en nougat av mandler og honning. De to mest berømte kommer fra samme by, Jijona nær Alicante, som produserer rundt 60 prosent av all turrón som lages i Spania. *Turrón de Jijona* er myk, med finmalte mandler, og kokes i minst 150 minutter i kobberkjeler; *turrón de Alicante* er hard, med grovhakkede mandler og eggehvite. Begge har siden 1996 vært beskyttet av en europeisk geografisk betegnelse, som krever minst 10 prosent lokal honning.

I hjem, kirker og på torg bygger man belén, julekrybben, med mose, kork og tre for å etterligne åsene rundt Betlehem. I Catalonia og i Valencia-regionen skjuler den en uventet figur: caganer, en bonde med rød lue, *barretina*, som sitter på huk og gjør fra seg bak en busk. Han skal ha dukket opp i julekrybbene på slutten av 1600-tallet eller i begynnelsen av 1700-tallet. Folkloristen Joan Amades forklarte at man tilla ham evnen til å gjødsle jorden i krybben, og at det betydde ulykke å glemme å sette ham ut.

Caganer tas svært alvorlig, og det fikk bystyret i Barcelona merke. I 2005 satte byen opp en kommunal julekrybbe uten ham; kampanjen «Salvem el caganer», redd caganeren, fulgte, og han kom tilbake allerede i 2006. I dag selger håndverkerne caganere som ligner fotballspillere, sangere, statsoverhoder og medlemmer av kongefamilier.

Hvorfor lurer man hverandre 28. desember i Spania?

Den 28. desember er Día de los Santos Inocentes, festen for de uskyldige barna, som etter kristen tradisjon minnes drapet på de nyfødte som kong Herodes beordret. I Spania og Latin-Amerika har den blitt det samme som vår 1. april. Man gjør *inocentadas*, spøk av alle slag, og avisene trykker hele sider med falske nyheter, noen så seriøse i utseendet at de lurer uoppmerksomme lesere.

Også TV har blitt med: Siden 1995 har kvelden den 28. sluttet på La 1, den første offentlige kanalen, med *Gala Inocente, Inocente*, en veldedighetskveld der pengene går til organisasjoner som hjelper barn.

Den mest spektakulære feiringen foregår i Ibi i provinsen Alicante. På *Día dels Enfarinats* tar en gruppe på fjorten personer, «de melete», makten for en dag og utnevner en ordfører, en dommer, en aktor og en rettsbetjent. Opposisjonen, med svarte flosshatter, prøver å styrte dem. Alt avgjøres i et slag med mel, krutt og kinaputter, en karnevalsaktig satire over kampen mellom makten og motstanderne. I Fraga i Aragón kjemper de unge den dagen en eggekrig.

Hvorfor spiser spanjolene tolv druer ved midnatt?

Den 31. desember, Nochevieja, svelger spanjolene én drue for hvert slag ved midnatt, tolv i alt, for å sikre seg tolv måneder med lykke. Det er uvas de la suerte, lykkedruene.

Skikken har eksistert i hvert fall siden 1895: En avis i Madrid, *La Correspondencia de España*, nevner den 1. januar 1896. Den spredte seg for alvor i desember 1909, da vinbøndene i Alicante-regionen etter en usedvanlig avling oppfordret folk til å spise overskuddet deres ved midnatt.

Nedtellingen følges direkte på klokken på Real Casa de Correos ved Puerta del Sol i Madrid, der en kule faller før de tolv slagene. Den offentlige TV-kanalen har sendt den siden 1962, og familier over hele landet svelger druene sine foran skjermen i takt med denne klokken.

Hvorfor venter spanske barn på 6. januar?

I Spania kommer de store gavene fra Reyes Magos, De hellige tre konger, som kommer natten mellom 5. og 6. januar, helligtrekongersdag. Barna skriver et brev til dem i dagene før. I Alcoy begynner feiringen til og med søndagen før, med den lille kavalkaden *Pastoretes*, barn utkledd som gjetere som kommer med flokkene sine og en gave til Jesusbarnet. Den 4. januar kommer et kongelig sendebud dit med *burretes*, små esler som bærer postkassene der barna legger inn ønskene sine.

Om kvelden 5. januar går cabalgatas i opptog i alle byer: vogner, pasjer, de tre kongene på tronene sine og et regn av godterier som kastes ut til folkemengden. Den eldste dokumenterte er den i Alcoy, siden 1885, der pasjene klatrer opp til balkongene på lange stiger. I Granada arrangerte man i 1912 en for å samle inn leker til fattige barn; Sevilla har hatt sin siden 1918, og den offentlige TV-kanalen har sendt den i Madrid siden 1964. I hovedstaden har opptoget slukt en eldre feiring, *fiesta de la escalera* fra begynnelsen av 1800-tallet, der man ba om vin natten til 6. januar. Dagen etter deler man *roscón de Reyes*, den kranseformede briochen med en figur inni, som vi forteller om sammen med kavalkaden i Alcoy i artikkelen vår om julens gjester.

To regioner har i tillegg sin egen gjest 24. desember. I Catalonia slår barna med pinner på Tió de Nadal, en vedkubbe de har fôret siden 8. desember, så den skal «lage» godterier og turrón under teppet sitt. I Baskerland kommer Olentzero, kullbrenneren som kom ned fra fjellet, med gavene. Julenissen, som her kalles *Papá Noel*, har fått sin plass, men kongene er fortsatt de store giverne. Barn som likevel vil skrive til ham, kan bruke brevsiden vår.

1. 8. des.Katalanske barn begynner å fôre Tió.
2. 22. des.Trekningen i Lotería de Navidad i Teatro Real.
3. 24. des.Nochebuena, kongens tale og Misa del Gallo; Tió og Olentzero.
4. 28. des.Día de los Santos Inocentes, spøkens dag.
5. 31. des.Nochevieja og tolv druer ved Puerta del Sol.
6. 5. jan.Cabalgatas med De hellige tre konger over hele landet.
7. 6. jan.Gavene fra kongene og roscón de Reyes.