Hvordan feirer man jul i Frankrike? Réveillon, bûche, santons og 13 desserter

Når begynner julen i Frankrike?

Den franske julekalenderen strekker seg over mer enn en måned. Den starter i øst med Saint-Nicolas, 6. desember, en feiring som er langt mer levende i Lorraine, Alsace og Nord enn i resten av landet. Den slutter i begynnelsen av januar med helligtrekongersdag og galette des rois, en butterdeigskake fylt med mandelkrem der det skjuler seg en liten figur: Den som finner den, krones til konge eller dronning.

1. 4. des.Sainte-Barbe: I Provence sår man hvete i tre små skåler, og den skal ha spirt til jul.
2. 6. des.Saint-Nicolas i Lorraine, Alsace og Nord, med opptog i Nancy og Saint-Nicolas-de-Port.
3. Slutten av nov. til slutten av des.Julemarkeder, blant dem Christkindelsmärik i Strasbourg, startet i 1570.
4. 24. des.Réveillon, midnattsmesse, og i Provence gros souper fulgt av de tretten dessertene.
5. 25. des.Gavene fra julenissen under juletreet, deretter julelunsjen.
6. Begynnelsen av jan.Helligtrekongersdag og galette des rois, 6. januar eller første søndag i januar.

Denne kalenderen forklarer hvorfor to franske barn ikke nødvendigvis opplever den samme julen. Et barn fra Lorraine kan få godterier to ganger på tre uker, først fra Sankt Nikolas, så fra julenissen. Et barn fra Provence vil se bordet fra den 24. stå dekket i tre dager. Historien om Sankt Nikolas i Lorraine har sin egen artikkel: hvem var Sankt Nikolas.

Hvem kommer med gavene i Frankrike: julenissen eller Sankt Nikolas?

I det meste av landet er det Père Noël, julenissen, som kommer, natten mellom 24. og 25. desember. Barna satte tidligere skoene sine foran peisen for at han skulle fylle dem, og magasinet FrenchEntrée minner om at man også hengte små leker, godterier og frukt på juletreet. I dag venter pakkene som oftest under juletreet om morgenen den 25.

Denne julenissen med hvitt skjegg og rød kåpe slo særlig gjennom i Frankrike etter andre verdenskrig. Han ble ikke tatt imot med åpne armer overalt: Den 23. desember 1951 brente deler av presteskapet i Dijon en figur av ham foran katedralen Saint-Bénigne. Dagen etter lot kannik Kir, byens ordfører, ham dukke opp igjen på taket av rådhuset. Hele saken fortelles i den sanne historien om julenissen.

I øst har Sankt Nikolas aldri gitt fra seg plassen. Han kommer natten mellom 5. og 6. desember, som biskop med mitra og stav, fulgt av Père Fouettard, som truer ulydige barn. Tradisjonelt kommer han med en appelsin og en pepperkake formet som ham selv, og barna setter frem et lite glass mirabelle, med sukker og en gulrot til eselet hans. Følgesvennene hans skifter fra region til region; vi har ordnet dem i hvem som kommer med gavene rundt om i verden.

Én adresse forbinder alle disse barna: Siden 1962 har La Poste svart på brev adressert til julenissen. Secrétariat du Père Noël ligger i Libourne i Gironde, og det holder å skrive «Père Noël» på konvolutten. For å sende ditt eget brev til landsbyen kan du bruke vår brevside.

Hva er réveillon i julen?

Ordet kommer av verbet *réveiller*, å vekke. Trésor de la langue française informatisé definerer det som et festmåltid som inntas julenatten og, siden slutten av 1800-tallet, nyttårsnatten. Betydningen nattlig måltid er belagt allerede i 1531, hos Charles de Bourdigné, som et «lite måltid inntatt om natten i godt selskap».

Opprinnelig holdt man seg våken til midnattsmessen og spiste når man kom hjem, midt på natten. Mange familier har snudd rekkefølgen og spiser om kvelden den 24. før gudstjenesten, eller uten gudstjeneste i det hele tatt. Prinsippet er det samme: et langt måltid, mer forseggjort enn resten av året, delt før gavene kommer.

Menyen varierer fra region til region. FrenchEntrée nevner kalkun, kapun, gås, kylling og boudin blanc, en lys pølse, som hovedretter, med østers til forrett og bûche til dessert.

Hvorfor spiser man en bûche til jul?

Før den ble en kake, var bûche en ekte vedkubbe. Ifølge Paris kommune skal skikken stamme fra et ritual ved slutten av vintersolverv i Nord-Europa: Man brente et stort trestykke. I Provence beskriver turistkontoret i Marseille ritualet cacho fio: Den eldste i familien, ofte bestefaren, tente en kubbe av oliventre eller frukttre, velsignet ilden og helte vin cuit over den mens han uttalte en formel på provençalsk.

Selve kaken er fra Paris. Nettstedet til Paris kommune minner om at konditoren Pierre Lacam, tidligere iskremmaker for fyrst Charles III av Monaco, publiserte oppskriften i en bok fra 1890. Han sa at han hadde latt seg inspirere av Antoine Charabot, konditor hos Quillet i rue de Buci, i 6. arrondissement. Den nøyaktige datoen for den første bûche er ukjent.

Ifølge den samme kilden var det konditorene i Paris som spredte bûche over hele landet etter 1945. Den har beholdt utseendet av tre: en rullekake, en krem med striper som etterligner bark, noen ganger sopper av marengs. Vil du bake sammen med familien i høytiden, deler julenissekona sine oppskrifter i våre oppskrifter.

Hva er de 13 juledessertene i Provence?

I Provence kalles kvelden 24. desember gros souper. Ifølge det offisielle nettstedet France.fr er det et magert måltid, uten kjøtt, men rikelig: sju retter, til minne om Kristi sår, blant dem torsk med raïto, en provençalsk tomatsaus. Det avsluttes med de tretten dessertene, som turistkontoret i Marseille knytter til nattverden: tolv desserter for de tolv apostlene og én for Kristus.

Oppsettet betyr like mye som menyen. Bordet dekkes med tre duker, omgis av tre lys, og på det settes de tre skålene med hvete sådd på Sainte-Barbe, 4. desember, et symbol på treenigheten. Dessertene blir stående på bordet i tre dager, og hver gjest skal smake på hver av dem. Alt dette serveres med vin cuit.

• Pompe à l’huile, en flat brioche bakt med olivenolje
• Hvit nougat og svart nougat, ofte fremstilt som det gode og det onde
• De fire tiggerne: tørkede fiken, rosiner, mandler og hasselnøtter eller valnøtter, for de fire tiggerordenene
• Dadler, der steinen skal bære Kristi merke
• Grønn melon lagret i halm og hvite druer oppbevart i kjelleren
• Alt etter byen: calissons fra Aix, kandisert frukt, oreillettes, mandariner, kvedepasta, vannmelonsyltetøy

Den nøyaktige listen varierer fra by til by og fra familie til familie, og det er meningen. Historien er nyere enn man skulle tro: Turistkontoret i Marseille daterer tallet tretten til 1925.

Hva er santons fra Provence?

Julekrybben står fortsatt i sentrum av den franske julen, særlig i sør. De små leirfigurene i den kalles santons. Ifølge turistkontoret i Marseille oppsto den provençalske santon av ubrent leire i Marseille på slutten av 1700-tallet og ble skapt av Jean-Louis Lagnel (1764-1822).

Det store utstillingsvinduet er Foire aux santons i Marseille, den eldste i Provence, som ifølge turistkontoret oppsto «rett etter revolusjonen». Den holdes hvert år fra tredje helg i november til begynnelsen av januar ved Vieux-Port og åpnes med en messe på provençalsk.

Den provençalske julekrybben stopper ikke ved Den hellige familie, oksen, eselet og De hellige tre konger. Den gjenskaper en hel landsby: ordføreren, bakeren, presten, trommeslageren, sigøynerparet, den blinde og sønnen hans. Den mest berømte er Ravi, med armene løftet mot himmelen, henrykt over fødselen selv om han ikke har noe å gi. Han har gitt opphav til uttrykket «le ravi de la crèche».

Håndverket lever i beste velgående: Rundt 120 verksteder med santon-makere holder til mellom Marseille, Aubagne og Aix-en-Provence. I Allauch viser Gilbert Orsini hvert år en mekanisk julekrybbe på 100 m² befolket av 650 santons. Noen verksteder lager til og med moderne figurer, en fotballspiller eller en pizzabaker, ved siden av den tradisjonelle gjeteren.

Hvor kommer juletreet og julemarkedene i Frankrike fra?

Alsace har gitt Frankrike de to julebildene som er mest eksportert. Det første er julemarkedet. Markedet i Strasbourg, Christkindelsmärik, eller «Jesusbarnets marked» på alsacisk, oppsto i 1570, noe som gjør det til et av de eldste i Europa. Lenge var det det eneste i Frankrike. Etter å ha holdt til foran katedralen, på place du Château og place Kléber, flyttet det til place Broglie i 1871.

Det andre er juletreet. I arkivene i Sélestat registrerer en regnskapsbok datert 21. desember 1521 at 4 schilling ble betalt til skogvokterne for å passe på *meyen*, trærne, på Sankt Thomas-dagen. Byen ser dette som den eldste skriftlige omtalen av et juletre, og Bibliothèque humaniste stiller hver vinter ut denne protokollen sammen med to verk fra 1555 og 1600. Strasbourg står for en annen ofte sitert dato, 1605, som magasinet FrenchEntrée holder fast ved for byens første juletre.

I dag står juletre og julekrybbe side om side i mange stuer, noen ganger på samme møbel. Hele historien om juletreet, fra antikkens Roma til viktoriatiden, kan du lese i hvordan julen begynte.