Hvordan feirer man jul i Tyskland? Advent, markeder, Nikolaus og Christkind

Hvem fant opp adventskransen og julekalenderen?

I Tyskland telles desember i søndager. Første søndag i advent tenner man det første lyset i Adventskranz, adventskransen, og så ett til hver søndag frem til jul. Gjenstanden har en dato og en opphavsmann: Johann Hinrich Wichern, grunnlegger og leder av Rauhes Haus i Hamburg-Horn, tente den første i 1839, under taket i bønnesalen.

Wicherns krans lignet ikke dagens kranser. Den var av tre, omtrent like stor som et vognhjul, og hadde ett lys for hver dag mellom første søndag i advent og julaften. Slik kunne barna se julen komme nærmere, dag for dag. Granbar og hvite bånd kom først fra 1860. Versjonen med fire lys er et kompromiss, slik at kransen skulle få plass i stuene.

Også julekalenderen har en familiehistorie. Moren til Gerhard Lang (1881-1974), Selma, som var gift med en prest, festet 24 små marengser fra Hohenlohe, *Wiebele*, på en papplate til sønnen: én å spise hver dag. Som voksen forlegger i München utga Lang i 1908, etter flere forsøk, en trykt kalender med tittelen *Im Lande des Christkindes*, «I Jesusbarnets land». Dagens kalendere med 24 luker er arvtakerne. Vår egen finner du på siden julekalender.

Hva skjer 6. desember i Tyskland?

Om kvelden 5. desember setter tyske barn skoene eller støvlene sine utenfor døren. I løpet av natten fyller Nikolaus dem med nøtter, mandariner, sjokolade og pepperkaker. Om morgenen den 6. finner man ofte også en liten figur av søtt gjærbakst, som kalles Stutenkerl i noen regioner. Det er sesongens første gave, uker før jul.

I mange familier kommer Nikolaus også personlig, som biskop: en frivillig eller en skuespiller som er leid inn for anledningen. Han formaner barna vennlig, noen ganger ved å lese fra en Goldenes Buch, en «gullbok» der årets gode og dårlige gjerninger er skrevet ned, og så legger han igjen en liten gave.

I nord og i midten av landet, og mer generelt i protestantiske områder, følges han av Knecht Ruprecht, en mørk tjener som truer ulydige barn, og som til og med noen ganger tar plassen hans. I Bremen gjør utkledde barn *Sunnerklauslaufen*: De går fra butikk til butikk, fremfører et lite dikt på nedertysk og ber om godterier. Knecht Ruprechts slektninger, fra Krampus til Père Fouettard, presenteres i hvem som kommer med gavene rundt om i verden, og selve biskopen i hvem var Sankt Nikolas.

Hvilket er Tysklands eldste julemarked?

Tittelen går vanligvis til Striezelmarkt i Dresden. Det nevnes første gang i 1434, under kurfyrst Fredrik II av Sachsen, som et marked på én dag på Altmarkt, mandagen før jul. Navnet kommer fra *Strüzel* eller *Stroczel*, det gamle navnet på kaken som i dag kalles stollen.

Markedet har i dag rundt 240 boder. Der står en 14 meter høy julepyramide fra Erzgebirge, en av disse karusellene av tre i flere etasjer som drives rundt av varmen fra lysene, og der finner man Pflaumentoffel, små figurer av svisker som forestiller feiere. Navnet betyr likevel «plommedjevel».

Det andre store navnet er Christkindlesmarkt i Nürnberg, belagt siden 1628. Hvert år åpnes det når byens Christkind, som velges annethvert år, leser prologen sin fra tribunen i Frauenkirche. Markedene i Nürnberg og Dresden trekker hver rundt to millioner besøkende i året. Vi forteller om valget av Christkind i hvem som kommer med gavene rundt om i verden.

Markedene ligner hverandre fra by til by: trehytter, gløgg, Lebkuchen, pynt av glass og tre. På den andre siden av Rhinen har Strasbourg holdt på den samme tradisjonen siden 1570, slik vi forteller i artikkelen vår om jul i Frankrike.

Hva spiser man til jul i Tyskland: stollen og Lebkuchen?

Stollen fra Dresden, tidligere kalt Striezel, dukker opp i et offisielt dokument allerede i 1474. Smøret var lenge et problem. I 1490 sendte pave Innocens VIII kurfyrsten av Sachsens etterfølger et brev som er blitt berømt under navnet *Butterbrief*, «smørbrevet»: Det tillot smør for fyrsten og hans hus, og for andre på betingelse av at de betalte en årlig avgift til domkirken i Freiberg.

Kong August II den sterke ga stollen sitt store øyeblikk. I 1730 bestilte han av bakerlauget i Dresden en kjempestollen til rundt 24 000 gjester. Byen gjenskaper scenen hvert år med Stollenfest: En kake på tre til fire tonn kjøres i opptog til markedet, der den skjæres opp med en kniv på 1,60 meter, en kopi av den fra 1730, som har gått tapt. Ekte Dresdner Stollen bærer et segl med bilde av August den sterke og lages bare av 110 bakerier i byen.

Lebkuchen er sesongens andre bærebjelke. Pepperkakebakere nevnes i Ulm allerede i 1296 og i Nürnberg i 1395, og i Nürnberg var det bare medlemmer av lauget som fikk lov til å bake dem. Siden 1996 har Nürnberger Lebkuchen vært en beskyttet betegnelse: Den må lages innenfor bygrensene. Den fineste kvaliteten, Elisenlebkuchen, inneholder under 10 prosent hvetemel og minst 25 prosent nøtter og mandler, på en tynn oblatbunn, *Oblate*.

Hvem kommer med gavene i Tyskland: Weihnachtsmann eller Christkind?

Alt avhenger av regionen. I nord, i midten og i øst er det Weihnachtsmann, «julemannen», en julenisse med hvitt skjegg som ble gjort populær på 1800-tallet av sangen *Morgen kommt der Weihnachtsmann*. I Sør-Tyskland, Østerrike og Sveits er det Christkind, Jesusbarnet, en engleskikkelse i hvit kjole med krøllete hår. Opprinnelsen til begge navnene forklares i julenissens navn rundt om i verden.

Det store øyeblikket er Heiligabend, kvelden 24. desember. Juletreet settes ofte opp og pyntes samme ettermiddag, og det blir stående til januar: Ekte juletrær settes ut til henting etter den andre uken i måneden. Barna venter utenfor rommet til en bjelle ringer: Den forteller at den som kommer med gavene, nettopp har dratt. Da får de se det tente treet og pakkene. Dette øyeblikket kalles Bescherung.

Måltidet den 24. er ofte enkelt. I spørreundersøkelser nevner tyskerne pølser med potetsalat øverst, foran karpe, fondue eller raclette. Festmåltidet kommer dagen etter, med stekt gås eller and. Den 25. og 26. desember er helligdager, og den andre heter *Zweiter Weihnachtstag*, men den 24. er det ikke.

Hvor kommer O Tannenbaum og julekulene av glass fra?

*O Tannenbaum* var ikke en julesang. Opprinnelig er det en folkevise der grantreet, som alltid er grønt, symboliserer troskap. En av melodiene siteres allerede i 1605 i et musikalsk potpurri, *Nun fanget an*. I 1820 utga August Zarnack en versjon der en elsker klager over at kjæresten er utro. I 1824 utga Ernst Anschütz, lærer og organist i Leipzig, versjonen vi kjenner, i en sangbok for skolen. Selv da snakker ikke teksten uttrykkelig om et juletre: Det er bruken som har knyttet den til høytiden.

Glasskulene kommer fra Thüringen. Ifølge Deutsches Historisches Museum ble juletrepynt av munnblåst glass laget fra rundt 1850 i Lauscha og nabolandsbyene. De første kulene ble forsølvet innvendig med smeltet bly for å reflektere lyset fra stearinlysene. På 1860- og 1870-tallet erstattet sølvnitrat gradvis blyet.

Én pyntegjenstand er derimot slett ikke tysk: julesylteagurken. I USA forteller man at tyske familier gjemmer en sylteagurk av glass i juletreet, og at barnet som finner den, får en ekstra gave. Ifølge en YouGov-undersøkelse omtalt i *New York Times* hadde 91 prosent av de 2 057 spurte tyskerne aldri hørt om denne «tradisjonen».