Jul i Nederland: Sinterklaas, pakkekvelden og debatten om Zwarte Piet

Når kommer Sinterklaas til Nederland, og hvorfor fra Spania?

Sesongen begynner første lørdag etter 11. november, mortensdag. Den dagen er det intocht, Sinterklaas' inntog: Han går i land fra en dampbåt, setter seg på den hvite hesten sin og rir gjennom byen. Det nasjonale inntoget skifter havn hvert år og sendes direkte på TV, og deretter arrangerer hver by sitt eget. Hesten het Amerigo frem til 2019; han har gått av med pensjon og er erstattet av Ozosnel.

Hvorfor Spania? Ingen vet det sikkert. Ett spor peker mot relikviene hans, der halvparten ble flyttet i 1087 fra Myra til Bari i Sør-Italia. Den eldste kilden som knytter Sinterklaas til Spania, er for øvrig amerikansk: et skrift utgitt i New York i 1810 av John Pintard. I dag tilbringer helgenen året i Madrid, ifølge tradisjonen som fortelles til barna.

Det moderne bildet av helgenen og reisen hans skylder mye til en bok. I 1850 utga læreren Jan Schenkman i Amsterdam *Sint-Nicolaas en zijn knecht*, «Sankt Nikolas og tjeneren hans», den første bildeboken der helgenen har hovedrollen. Schenkman samler der hesten, ritten over takene og ankomsten fra Spania, og åpningsdiktet hans lar helgenen komme fra Spania med dampbåt. Sangen hans *Zie ginds komt de stoomboot*, «Se, der borte kommer dampbåten», synges fortsatt. Boken, som ble trykt opp igjen frem til 1900-tallet, med kjente utgaver i 1880, 1905 og 1907, bidro til å gjøre Sankt Nikolas-feiringen til en barnefest. Siden 2001 har sesongen også hatt sitt eget daglige nyhetsprogram på TV, *Sinterklaasjournaal*, som hver kveld forteller barna om helgenens eventyr frem til 5. desember.

Hva skjer på pakjesavond, kvelden 5. desember?

Fra helgenen kommer, «setter barna skoen sin», *schoen zetten*. Om kvelden setter de den ved peisen, eller på et utvalgt sted i hjem som ikke har peis, synger en Sinterklaas-sang før de legger seg og legger en gulrot eller et eple til hesten oppi, ofte sammen med en tegning. Om morgenen ligger det en godbit eller en liten gave i skoen.

Den store kvelden er 5. desember, aftenen før helgenens festdag: pakjesavond, «pakkekvelden». Midt på kvelden banker eller ringer det hardt på døren, en håndfull pepernoten smatrer mot vinduet, og når man åpner, er det ingen der, bare en sekk med gaver på dørterskelen. I Belgia og i store deler av Sør-Nederland kommer gavene heller om morgenen 6. desember, Sankt Nikolas-dagen, slik som i Lorraine.

Blant voksne og store barn blir kvelden ofte til en lek: Terninger eller andre regler avgjør hvem som tar, sender videre eller åpner en pakke, eller hvem som må ta en utfordring. Hos de små kan spørsmålet om hvem som banket på døren, vare i årevis. Spørsmålet om når og hvordan man forteller dem sannheten, som også gjelder Sinterklaas, tar vi opp i guiden vår for foreldre.

Dikt, surprises og sjokoladebokstaver: ritualene rundt Sankt Nikolas

En gave fra Sinterklaas gis ikke uten videre. Den følges av et dikt, *Sinterklaasgedicht*, som mottakeren leser høyt foran alle. Det er skrevet fra Sinterklaas' eller Piets synsvinkel, siden de skal kjenne alles små hemmeligheter, og forteller på enkle rim morsomme og litt ertende historier om personen. Selve gaven er ofte gjemt i en surprise, en hjemmelaget gjenstand som må tas fra hverandre for å finne det som er inni.

Godteriene har sitt eget alfabet. Sjokoladebokstaven, *chocoladeletter*, har form som en S for Sinterklaas, en P for Piet eller barnets forbokstav. Man skiller mellom to små kaker som utlendinger blander sammen: pepernoten, litt harde biter av krydderkake, og kruidnoten, små, runde og sprø kaker som smaker spekulaas. Tidligere ble de kastet ut i hytt og vær til barna; etter noen kast som ble litt for ivrige, deles de nå heller ut for hånd.

Om kvelden den 5. går disse søtsakene fra hånd til hånd mellom pakkene, mens diktene leses opp ett etter ett. Vil du bake krydderkaker sammen med barna, kan du se våre oppskrifter, og om en annen gjest som fyller strømper, den italienske Befana, kan du lese i artikkelen vår om gavebringerne.

Hvem er Zwarte Piet, Sinterklaas' følgesvenn?

Sinterklaas reiser med hjelpere som kalles Piet eller Pieten. I den tradisjonelle versjonen, som oftest spilt av hvite skuespillere, har de ansiktet malt svart, krøllete parykk, rødt på leppene og øreringer: Det er Zwarte Piet, «Svarte Per». De hjelper helgenen, kaster pepernoten og får barna til å le. I Lorraine er Sankt Nikolas' følgesvenn Père Fouettard, som presenteres i artikkelen vår om gavebringerne.

Skikkelsen kommer på trykk med Jan Schenkmans bok, som fremstiller helgenens tjener som en ung pasje med svart hud, kledd på maurisk vis. Den amerikanske offentlige radioen NPR påpeker at han får større betydning på 1850-tallet, på den tiden da *minstrel*-forestillingene, med hvite skuespillere sminket svarte, ble populære i USA, og at Nederland først avskaffet slaveriet i koloniene sine i 1863. Ifølge den samme kilden etterlignet det opprinnelige kostymet måten velstående familier i Amsterdam kledde de slavegjorte svarte barna de hadde tatt med fra koloniene.

Forsvarerne hans ser noe helt annet. For dem er Piet svart fordi han klatrer gjennom pipene og blir dekket av sot, og det har ingenting med hudfarge å gjøre. Andre forklaringer har sirkulert siden 1900-tallet, som at han var en tidligere slave som helgenen satte fri, en forklaring som dukket opp i pressen mellom 1947 og 1954. I 2013 så 92 prosent av nederlenderne som ble spurt i en undersøkelse, ikke på skikkelsen som rasistisk, og for mange er han fortsatt skøyeren fra barndomsminnene.

Hvorfor skaper Zwarte Piet debatt i Nederland?

Kritikken er ikke ny: Allerede i 1987 spurte en sketsj i *Sesamstraat*, den nederlandske versjonen av *Sesame Street*, om skikkelsen kunne oppfattes som rasistisk. Debatten ble nasjonal på 2010-tallet. I 2011 fikk kunstneren Quinsy Gario landets oppmerksomhet ved å demonstrere under helgenens inntog i Dordrecht. Bevegelsen Kick Out Zwarte Piet, ledet blant andre av aktivisten Jerry Afriyie, driver kampanje hver sesong. Mange svarte nederlendere forteller at de har blitt kalt «Zwarte Piet» som et skjellsord.

I august 2015 offentliggjorde FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering sine merknader om Nederland. Komiteen anerkjenner at tradisjonen er verdsatt av mange, men påpeker at skikkelsen iblant fremstilles på en måte som gjenspeiler negative stereotypier, og at mange mennesker med afrikansk opphav opplever den som et spor av slaveriet. Den anbefaler å finne «en rimelig balanse, for eksempel en annen fremstilling». Den samme teksten uttrykker bekymring for vold mot fredelige demonstranter.

Debatten har iblant nådd gatene, med demonstrasjoner og motdemonstrasjoner rundt Sinterklaas' inntog, i 2017 nær Dokkum og i 2019 i Haag. For mange arrangører var det enda en grunn til å finne en versjon av feiringen der alle familier kan kjenne seg igjen.

Roetveegpiet, et kompromiss

En løsning har gradvis slått gjennom: roetveegpiet, «Piet med sotstriper», med ansiktet bare merket av noen svarte striper, som om han nettopp har kommet ut av en pipe. Kanalen RTL tok den i bruk i 2016. Den offentlige TV-kanalen NTR, som produserer *Sinterklaasjournaal*, har endret seg gradvis siden 2014; i 2019 viste det nasjonale inntoget og programmet bare roetveegpieten. Den 4. juni 2020 sa statsminister Mark Rutte i parlamentet at hans syn hadde «endret seg mye», at han hadde møtt mange som føler seg diskriminert fordi Piet er svart, samtidig som han mente at det ikke er statens oppgave å påtvinge endringen. Han snakket om en folkekultur som endrer seg over tid, under press fra debatten.

Opinionen har flyttet seg, uten at alle er enige. Ifølge instituttet Ipsos I&O ønsket 65 prosent av nederlenderne å beholde en helt svart Zwarte Piet i 2016, 33 prosent i 2022 og 38 prosent i november 2024, mens rundt 35 prosent ønsket at han skulle forsvinne til fordel for andre Pieten. I 2019 ga ifølge NPR komiteene i flere byer opp Zwarte Piet i opptoget sitt, mens et dusin små kommuner sa det motsatte. Utenfor Nederland erstattet Surinam allerede i 2013 feiringen 5. desember med en barnas dag, og Aruba forbød skikkelsen i 2020.

Hvordan feirer nederlenderne jul etter Sinterklaas?

Julen, *Kerstmis*, kommer tre uker etter pakjesavond, og den varer i to dager. Den 25. desember er Eerste Kerstdag, «første juledag», og den 26. er Tweede Kerstdag, «andre juledag». Begge er helligdager, selv om mange butikker åpner igjen den 26. Den amerikanske julenissen finnes også: Han heter Kerstman, «julemannen», og språket skiller ham tydelig fra Sinterklaas. Å utveksle gaver til jul blir mer vanlig, selv om de fleste familier allerede har gjort det 5. desember.

Det mest typiske måltidet er gourmetten: Hver person steker selv ved bordet, på en varmeplate og i små panner, kjøttbiter, grønnsaker og minipannekaker. Man skjærer også opp kerststol, et brød med tørket frukt og en liten øy av mandelmasse midt i hver skive. *Kerstkransjes*, små kransformede kaker, henges på juletreet med et bånd. Klokken 13 den 25. holder kong Willem-Alexander sin juletale, som sendes på både offentlige og private kanaler.

1. 1087Halvparten av Sankt Nikolas' relikvier føres til Bari.
2. 1655Utrecht forbyr Sankt Nikolas-bakst fra 1. til 8. desember.
3. 1850Jan Schenkman utgir Sint-Nicolaas en zijn knecht.
4. 2001Det første Sinterklaasjournaal på TV.
5. 2015FNs komité mot rasediskriminering uttaler seg om Zwarte Piet.
6. 2019Bare roetveegpieten ved det nasjonale inntoget; Amerigo gir plassen til Ozosnel.
7. 2020Mark Rutte sier at hans syn på Zwarte Piet har endret seg.