Hvorfor kommer julenissen ned gjennom pipa? Historien om en helt spesiell dør

Hvorfor kommer julenissen gjennom pipa?

Fordi peisen i århundrer var sentrum i huset. Der laget man mat, der varmet man seg, der fortalte man historier. Fransk har bevart sporet: Trésor de la langue française daterer ordet «foier», som betegner ildstedet i peisen, til rundt 1135, og finner i 1572, hos Ronsard, betydningen «stedet der en familie bor». Ildstedet er både ilden og dem som lever rundt den.

Desember styrket denne rollen enda mer. Middelalderforskeren Karin Ueltschi ved universitetet i Reims siterer Maupassant, som så denne måneden som et «svart hull på bunnen av året», da man stenger seg inne hjemme «ved ildstedet». Det var der man brente julekubben, en skikk som en student fra Basel ga den første detaljerte beskrivelsen av i 1597, og som, påpeker hun, forutsatte et ildsted i huset.

Om natten var døren låst og skoddene lukket. Pipeløpet var den eneste åpningen ut, og fremfor alt mot himmelen. For en skikkelse som reiser gjennom luften, er det den mest logiske inngangen som finnes: han lander på taket, og veien går rett ned til stedet der familien har satt fram skoene sine.

Hvem kom allerede ned gjennom pipa før julenissen?

Julenissen fant ikke opp denne veien. Magasinet Mental Floss, som har samlet tradisjonene om emnet, siterer en fransk lærd fra 1400-tallet, Petrus Mamoris, som mente at hekser, nisser og slike vesener ikke kom inn i husene gjennom veggene, men gjennom pipa. I renessansens eventyr dukker feene opp gjennom pipeløpet, og heksene flyr ut den veien på kosten for å komme seg til heksesabbaten.

• I Skottland og England gjør brownien, en husånd, rent mens familien sover, og kommer inn som den går ut: gjennom pipa.
• I Slovenia kommer skrat, en ånd som kan skifte skikkelse, ned pipeløpet i flammende form for å bringe rikdom til familiene den liker.
• Hos kelterne er bodach en busemann som smyger seg inn i pipa for å ta med seg ulydige barn.
• I Hellas kommer kallikantzaroi, slemme småvesener, ned gjennom pipene i de tolv dagene mellom jul og helligtrekongersdag.
• I Pennsylvania, blant de tyske innvandrerne, skremmer Belsnickel de uskikkelige barna; Philadelphia Gazette skriver 19. desember 1827 at han «smyger seg ned i pipa i feenes time, ved midnatt».

I Italia gjør Befana det samme natt til 6. januar, når hun fyller strømpene til de snille barna. Vi forteller historien hennes i gavebringere verden rundt. Julenissen kommer altså til et hus der pipa for lengst er døren for nattens besøkende, gode som onde.

Kastet Sankt Nikolas virkelig gull ned i en pipe?

Den mest berømte legenden om Nikolas, biskop av Myra, født rundt år 270 ifølge tradisjonen, handler om en ruinert far som ikke har råd til medgift til de tre døtrene sine. Uten medgift kan de ikke gifte seg. Tre ganger, om natten, får biskopen en pung med gull inn i huset uten å vise seg. Vi går gjennom livet hans i hvem var Sankt Nikolas.

Hvilken vei gullet tar, varierer fra versjon til versjon, og St. Nicholas Center, som samler fortellinger om helgenen, publiserer begge. I den lange fortellingen deres kommer den første pungen inn gjennom et åpent vindu og lander i en strømpe som henger til tørk foran ilden. I den korte versjonen for barn blir den første pungen lagt på dørterskelen, den andre kastet ned i pipa, og den tredje kommer inn gjennom et vindu mens faren holder vakt.

Ifølge Mental Floss snakker de gamle versjonene mest om vinduet, og pipa slår først gjennom senere. St. Nicholas Center påpeker at noen versjoner snakker om en sko i stedet for en strømpe, noe som kan forklare den europeiske skikken med sko som settes fram til helgenen.

Hvorfor satte man skoene sine foran peisen?

Lenge før strømpene fantes skoene. St. Nicholas Center beskriver den gamle skikken med å legge nøtter, epler og godter i sko som var satt ved senga, i vinduskarmen eller foran ildstedet. På 1600-tallet var skikken godt etablert i De forente nederlandene, som et berømt maleri viser.

Rijksmuseum i Amsterdam har en scene fra den morgenen. I «Sankt Nikolas-festen», malt av Jan Steen mellom 1665 og 1668, klemmer en liten jente en bøtte full av godter, mens en gutt gråter til venstre: han har bare funnet et ris, en bunt med kvister, i skoen sin. Ved peisen synger noen ungdommer en Sinterklaas-sang.

I Frankrike var det treskoen eller skoen. Office québécois de la langue française nevner det i artikkelen sin om julestrømpen: hos franskmennene satte barna en tresko eller en sko ved senga eller ved peisen. George Sand, født i 1804, forteller i Histoire de ma vie, utgitt i 1855, at hun ventet på at «den lille julenissen» skulle komme ned «gjennom pipeløpet», og at hun neste morgen først så etter skoen sin «ved kanten av ildstedet». Der fant hun en liten kake, en appelsin eller et fint, rødt eple.

Detaljen betyr noe. I Frankrike, tidlig på 1800-tallet, kommer julenissen allerede gjennom pipeløpet, flere år før det amerikanske diktet fra 1823. Den hengende strømpen er derimot en angelsaksisk vane, som vi følger steg for steg i historien om julestrømpene.

Når begynte julenissen å komme ned gjennom pipa?

I USA ble ideen bygd opp i New York i løpet av rundt femten år. I 1809 ga Washington Irving ut sin New Yorks historie, der nederlandske familier henger opp en strømpe «i peisen» kvelden før Sankt Nikolas-dagen og finner den fylt om morgenen. I de reviderte utgavene som fulgte, nøyer helgenen seg ikke lenger med å slippe gaver ned i pipene til favorittene sine: én natt i året, skriver Irving, «tumler han ned i pipene» til patriarkenes etterkommere.

1. 1809Washington Irving beskriver strømpen som henges i peisen kvelden før Sankt Nikolas-dagen.
2. 1810Til Sankt Nikolas-middagen i New-York Historical Society får John Pintard Alexander Anderson til å lage et bilde av helgenen, med godter i strømper som henger i peisen.
3. 1821Heftet The Children’s Friend, utgitt av William B. Gilley, lar sleden fly «over pipene»; et trykk viser den parkert på et tak.
4. 1823Troy Sentinel trykker uten signatur «A Visit from St. Nicholas», der den besøkende kommer ned gjennom pipa og går opp samme vei.

Diktet fra 1823 gjør ideen til en scene. Strømpene er «hengt ved peisen med omhu», den besøkende kommer ned «med et sprang», pelsklærne hans er «helt tilsølt av aske og sot». Han fyller strømpene i stillhet, legger så en finger på siden av nesen, nikker og stiger opp gjennom pipeløpet. Teksten, som ble tilskrevet Clement Clarke Moore i 1837 og tatt med i diktsamlingen hans i 1844, fortelles i detalj i historien om «Natten før jul».

En detalj gjør scenen troverdig: hos Moore er den besøkende en «lystig gammel alv», med en «bitteliten slede» og «åtte små reinsdyr». En liten skikkelse kommer lett gjennom et pipeløp. Da illustratørene, med Thomas Nast i spissen fra 1863, ga ham menneskestørrelse, ble pipa plutselig trangere. Spaltisten Justin Fox ser det som opphavet til det lite sannsynlige bildet av en storvokst mann som sitter fast i et pipeløp.

Hvordan kommer julenissen inn i et hus uten pipe?

Spørsmålet er nesten like gammelt som diktet. Ifølge magasinet New England Today ble støpejernsovner vanlige i USA på 1830- og 1840-tallet: de var mer økonomiske enn den åpne peisen og trengte bare et smalt rør, og barna lurte på om julenissen kunne krype gjennom et ovnsrør.

I 1893 bekymret en lederartikkel i Harper’s Weekly seg over at man, da den tette ovnen kom, burde ha sørget for «en annen inngang enn pipa» for helgenen. Ti år senere så Ralph Bates Silloway fortsatt etter sin julenisse i ovnen. I dag er problemet større. Spaltisten Justin Fox i Bloomberg påpekte i 2020 at bare 39 % av de nye eneboligene som ble bygd i USA i 2019, hadde peis, det laveste tallet siden folketellingsbyrået begynte å følge det i 1973.

Familienes svar

• Den magiske nøkkelen: julenissen låser opp inngangsdøren med en spesiell nøkkel. Nettstedet Romper beskrev den i 2019 som en juletradisjon, som kan presenteres for barna i et brev eller en julekalender.
• Vinduet: Justin Fox’ familie lot et vindu stå på gløtt hver julaften.
• Ovnen eller ristene: i 2023 forklarte en seks år gammel jente fra Vermont til New England Today at julenissen, siden han er magisk, kommer gjennom de små hullene i ovnen.
• Døren og reservenøkkelen: en gutt fra Maine, der pipa er murt igjen, forsikret det samme magasinet om at han bruker reservenøkkelen.
• Magi, rett og slett: forklaringen de fleste foreldre holder seg til, så lenge barna sover.

Kvelden den 24. viser Santa Tracker runden hans fra tak til tak, med eller uten pipe. Og for et annet logistikkspørsmål som ofte dukker opp, kan du lese hvordan julenissen leverer alle gavene på én natt.