Hvor kommer julestrømpen fra? Fra Sankt Nikolas’ sko til strømpen ved peisen

Hvorfor henger vi opp strømper til jul?

Det finnes ikke noe dokument som sier: «Denne dagen hang noen opp den første strømpen». Det vi har, er en legende, legenden om Sankt Nikolas, biskop av Myra på 300-tallet. En fallitt far har ikke råd til medgift til de tre døtrene sine og er i ferd med å overlate dem til en forferdelig skjebne. Nikolas, som vil hjelpe ham uten å ydmyke ham, kommer forbi om natten og kaster en pung med gull inn gjennom det åpne vinduet.

Versjonene spriker på en detalj som betyr mye for oss. I én av dem triller gullet bare bortover gulvet. I en annen, gjengitt av zoologen Desmond Morris i boken Christmas Watching (1992), havner det i en strømpe som var hengt til tørk ved varmen. Det er denne varianten som slo an: en hemmelig gave, lagt fram om natten, i et klesplagg ved ildstedet.

Noen fortellere bytter ut pungene med tre gullkuler. Disse tre kulene er blitt et av Sankt Nikolas’ kjennetegn, og også skiltet til pantelånerne, som han er skytshelgen for. St. Nicholas Center, som dokumenterer skikkene knyttet til helgenen, påpeker at de ofte framstilles som appelsiner eller til og med epler. Vi kommer tilbake til dem nederst i strømpen.

Vil du ha hele historien om biskopen, kirkemøtet i Nikea i 325 og relikviene som ble ført til Bari i 1087, kan du lese Hvem var Sankt Nikolas?. Her følger vi bare gjenstanden: skoen, og deretter strømpen.

Før strømpen kom skoen: tresko i Lorraine og nederlandske sko

I århundrer hang man ikke opp noe i Europa: Man satte fram skoene sine. Det skjedde kvelden før 6. desember, Sankt Nikolas’ dag, og ikke til jul. Fondation Napoléon beskriver scenen slik den ble levd på 1800-tallet, i en artikkel om pepperkaker og sjokolade til Sankt Nikolas: Om kvelden satte barna treskoene sine ved foten av peisen, og helgenen kom forbi med et esel lastet med godsaker.

Innholdet avhang av huset. Den samme artikkelen nevner leker i skoene hos velstående familier, og valnøtter, hasselnøtter eller honningkaker i tresålede sko hos de andre. Den forteller også om en belgisk vernepliktig i brakke i Paris som natt til Sankt Nikolas i 1809 får en kurv med søtsaker fra familien sin. I Lorraine, der Sankt Nikolas er skytshelgen, har festen 6. desember aldri forsvunnet.

I Nederland er prinsippet det samme, med en hest i stedet for esel. Ifølge St. Nicholas Center setter barna skoen sin ved et vindu, en dør eller ovnen, med en tegning, en ønskeliste og en gulrot eller litt høy til Sinterklaas’ hest. Noen ganger også en skål med vann. Om morgenen finner de sjokolademynter, en sjokoladebokstav med forbokstaven sin, pepernoten og små gaver.

Fram til 1940-årene fant nederlandske barn gavene sine i skoene om morgenen 6. desember. I dag er hovedfeiringen kvelden 5. desember, rundt familiebordet. Skoen blir derimot stående foran døra flere kvelder på rad i november og begynnelsen av desember.

Frankrike har beholdt skoen helt inn i sangene sine. I «Petit Papa Noël», skrevet av Raymond Vincy til musikk av Henri Martinet og sunget av Tino Rossi i 1946, ber barnet julenissen om ikke å glemme den lille skoen. Platen har rekorden som den mest solgte singelen i Frankrike.

Hvordan kom strømpen til New York?

Overgangen fra sko til opphengt strømpe kan leses i tekster fra New York tidlig på 1800-tallet. I 1809 gir Washington Irving ut sin History of New York, en satirisk krønike om den nederlandske kolonien. I førsteutgaven skriver han at under guvernør Peter Stuyvesant gikk Sankt Nikolas-dagen aldri forbi uten gaver og uten at man «hengte strømpen i pipa». I de reviderte utgavene som fulgte, blir skikken en «from seremoni» blant de første nybyggerne, og strømpen blir alltid funnet «mirakuløst fylt» om morgenen.

Irving skriver som humorist, og ingenting beviser at nybyggerne på 1600-tallet faktisk gjorde det slik. Men teksten festet bildet. Ett år senere, 6. desember 1810, bestiller John Pintard et trykk av gravøren Alexander Anderson til New-York Historical Societys første Sankt Nikolas-middag. St. Nicholas Center beskriver det som det første amerikanske bildet av helgenen: Det viser godsaker til barn i strømper som henger på peisen.

1. 1809Washington Irving nevner strømpen som henges i pipa på Sankt Nikolas-dagen.
2. 1810Trykket til Alexander Anderson viser strømper fylt med godsaker som henger ved ildstedet.
3. 1821Heftet The Children’s Friend lar Santeclaus komme forbi barnas senger og strømper «hver julaften».
4. 1823Diktet «A Visit from St. Nicholas» åpner med strømper som er hengt «med omhu» ved peisen.

Heftet fra 1821, utgitt i New York av William B. Gilley, teller dobbelt. For det første finner besøket ikke lenger sted 6. desember, men på julaften. For det andre har den besøkende sett «senger og strømper» i husene, noe som viser at leseren allerede venter seg gjenstanden. For ulydige barn har det samme heftet en lang, svart bjørkeris, lagt der i stedet for leker.

To år senere, 23. desember 1823, trykker Troy Sentinel uten signatur diktet som ble tilskrevet Clement Clarke Moore i 1837, og som han selv tok æren for i Poems i 1844. Det tredje verset setter strømpen på plass for godt: «The stockings were hung by the chimney with care». Lenger ut går den besøkende til verks uten et ord og fyller alle strømpene før han klatrer opp gjennom pipa igjen. Om denne siste bevegelsen kan du lese Hvorfor kommer julenissen ned gjennom pipa?.

Hvor lenge har man hengt opp strømper i England og andre steder?

I Storbritannia heter den tradisjonelle figuren Father Christmas. Lenge var han mer et bilde på fest og gilder enn en som kom med gaver. Library of Congress plasserer, i et innlegg på bloggen Folklife Today skrevet av Stephen Winick i 2018, ankomsten av den amerikanske mytologien til 1860-årene, med sleden og de flygende reinsdyrene.

De to figurene smelter sammen i 1870-årene. Den samme artikkelen siterer Oxford Dictionary of English Folklore: I 1883 skriver en fransk besøkende i England, som om alle visste det, at Father Christmas kommer ned gjennom pipene og legger leker og godteri i strømpene.

Italia har sin egen strømpe, som ikke har noe med jul å gjøre. La Befana, en gammel kone på en kost, kommer natt til 6. januar, kvelden før helligtrekongersdag, og fyller de snille barnas strømper med godsaker. De andre får kull. Vi presenterer henne sammen med de andre gavebringerne i Hvem kommer med julegavene rundt om i verden?.

Hva legger man i en julestrømpe?

På engelsk finnes det et eget ord for det: stocking stuffers, eller stocking fillers i Storbritannia. Det betyr de små gavene som får plass i en strømpe, i motsetning til pakkene under treet. I noen familier åpnes strømpen først, når man våkner, før de voksne har stått opp. I andre er den det viktigste i barnas jul.

Hvorfor en appelsin nederst i strømpen?

Appelsinen viser direkte til legenden. St. Nicholas Center forklarer at gullet Nikolas ga bort, ofte framstilles som gullkuler, som igjen symboliseres med appelsiner eller epler. En appelsin helt nederst i strømpen minner altså om helgenens gave.

Og kullet?

Trusselen om kull hører til samme familie som bjørkeriset i heftet fra 1821. Ifølge vestlig tradisjon får et barn som har oppført seg dårlig gjennom året, bare en kullbit. I Nederland snakket man tidligere om en potet eller en liten pose salt. Den italienske Befana legger igjen kull til barn som ikke har vært snille.

• En appelsin eller en klementin, til minne om Sankt Nikolas’ gull.
• Valnøtter og hasselnøtter, som i de tresålede skoene på 1800-tallet.
• Sjokolademynter, som kommer fra de nederlandske skoene.
• En sjokoladebokstav med barnets forbokstav.
• En liten leke, en blyant, en pocketbok.
• En lapp skrevet av julenissen selv.

Det siste punktet er en spesialitet hos oss. Barn som har skrevet til julenissen, vet at et svar like gjerne kan gjemme seg nederst i en strømpe som i en postkasse.

Hvor henger man strømpen når man ikke har peis?

I begynnelsen tok barna bare en av hverdagssokkene sine. Så kom strømper laget spesielt til høytiden, større og pyntet. I dag syr mange familier dem selv og broderer navnet til hver enkelt på dem, så julenissen ikke tar feil av mottakeren.

Peisen er ikke lenger noe krav. Man ser strømper hengt på sengestolpen, på et dørhåndtak, på en lav grein på juletreet eller på et trappegelender. Tradisjonen sier bare at de skal være tomme, synlige og klare før barna sovner. Heftet fra 1821 snakket allerede like mye om sengene som om strømpene.

I Frankrike har de som foretrekker skoen, hele historien på sin side: Den er flere århundrer eldre enn strømpen. Ingenting hindrer deg i å gjøre begge deler, en sko til Sankt Nikolas 6. desember og en strømpe til den 24. For å korte ventetiden mellom de to datoene åpner julekalenderen vår én luke om dagen.