Jul i Storbritannia: Father Christmas, crackers, kongens tale og Boxing Day

Father Christmas eller Santa: hvem kommer til britiske barn?

Britiske barn sier både Father Christmas og Santa, om hverandre. Den første er en gammel engelsk skikkelse, mer et bilde på høytiden enn en som kommer med gaver, og Ben Jonson lot ham allerede snakke på scenen i 1616. Den andre kom fra Amerika med sleden og reinsdyrene på 1860-tallet, og de to smeltet sammen på 1870-tallet. Overgangen fra grønn kappe til rød drakt fortelles i artikkelen vår om julenissens drakt.

Lenge ble brevet ikke sendt med posten, men i peisen. Man holdt det over flammene, og trekken førte det oppover, i retning Nordpolen. En bibliotekar ved Universitetet i Oxford forteller at hun gjorde det hvert år som barn. Noen brev nådde aldri himmelen: I 1996 fant håndverkere et som satt fast i pipen fra et soverom, datert 8. desember 1911. En liten jente ved navn Mabel ønsket seg der en historiebok, et postkortalbum, en eske sjokolade og en rangle til lillesøsteren sin.

I mellomkrigstiden i Oxford la J. R. R. Tolkiens barn brevene sine ved peisen. I tjue år fikk de illustrerte svar signert Father Christmas og sendt fra Nordpolen, senere utgitt under tittelen *The Father Christmas Letters*. I dag skriver barna heller til en innarbeidet postadresse: Santa’s Grotto, Reindeerland, XM4 5HQ. Du kan også skrive til ham fra brevsiden vår.

Kvelden den 24. setter man frem litt mat til ham. Ifølge en undersøkelse publisert i desember 2025 av HelloFresh velger 53 prosent av husstandene som setter frem noe, en mince pie, rundt 1,68 millioner husstander legger til et glass alkohol, som oftest sherry, og 36 prosent setter frem en gulrot til Rudolph. Variantene fra andre land er samlet i artikkelen vår om hva man setter frem til julenissen.

Hvem fant opp julecrackerne?

En cracker er et rør av blankt papir, lukket i begge ender som et sukkertøy. To gjester drar i hver sin ende, røret revner med et lite smell, og den som beholder den største halvdelen, får innholdet: en papirkrone, en vits og en liten gjenstand. Man drar i den i begynnelsen av julemåltidet, og kronen blir sittende på hodet til puddingen kommer.

Den antatte oppfinneren er Tom Smith (1823-1869), konditor og sukkervarehandler som åpnet en butikk i Goswell Road i Clerkenwell på 1840-tallet. Ifølge Victoria and Albert Museum oppdaget han i Paris sukkertøyet pakket inn i papir som er vridd i begge ender, og la en liten kjærlighetslapp inni for å selge godteriene sine utenom sesongen. Ideen om smellet skal han ha fått fra en vedkubbe som knitret i peisen. Oxford-ordboken registrerer skikken med å dra i crackers allerede i 1847, året tradisjonen holder fast ved for oppfinnelsen.

Mekanismen ble utviklet på 1860-tallet: to papirstrimler, den ene bestrøket med sølvfulminat, den andre ru, som smeller når de gnis mot hverandre. Walter, Toms sønn, la til de fantasifulle papirhattene og hentet små gaver fra Europa, Amerika og Japan. Firmaet holdt til ved Finsbury Square i City og hadde rundt 2 000 ansatte på 1890-tallet, mange av dem kvinner, som limte og brettet alt for hånd.

Crackerne har fulgt alle motene: jazz, Tutankhamon, biler, Charlie Chaplin, radio. Merket lager fortsatt luksuscrackers til kongehuset, der pynt og innhold holdes hemmelig. Den største crackeren som noen gang er laget, var 63,1 meter lang: Den ble trukket 20. desember 2001 på en skole i Chesham i Buckinghamshire.

Hvorfor lytter britene til kongen 25. desember klokken 15?

Monarkens julebudskap oppsto som en idé fra BBC. Sjefen der, John Reith, foreslo det første gang i 1922; kong George V sa nei. Ti år senere sa han ja. Juledag 1932 talte han i radio fra et lite kontor på Sandringham, residensen hans i Norfolk, for å åpne Empire Service, forløperen til BBC World Service. Teksten tilskrives Rudyard Kipling. Talen varte i to og et halvt minutt og nådde rundt 20 millioner lyttere.

Det ble ikke en fast tradisjon med en gang: Det kom ikke noe budskap i 1936 eller i 1938. Det var krigen som gjorde det fast, med George VIs tale i 1939. Elizabeth II holdt sitt første budskap i 1952, også fra Sandringham, ti måneder etter farens død. I 1957 ble det sendt på TV for første gang, direkte. Fra 1960 ble det spilt inn på forhånd for å kunne sendes til Samveldets land.

Siden krigen har bare ett år vært uten budskap: 1969, da talen måtte vike for en reprise av dokumentarfilmen *Royal Family*. I 2003 ble opptaket for første gang gjort helt utendørs, ved Combermere-kasernen i Windsor. Kong Charles III spilte inn sitt første budskap i desember 2022, tre måneder etter morens død, i St George’s Chapel i Windsor. Det ble den mest sette kongelige juletalen som noen gang er målt. Budskapet sendes hvert år klokken 15, London-tid, mellom hovedretten og desserten i mange familier.

Hvem tok med juletreet og julekortet til England?

Juletreet tilskrives ofte prins Albert, dronning Victorias tyske ektemann. Han gjorde mest reklame for det. Ifølge English Heritage var det første kjente juletreet i England dronning Charlottes, George IIIs tyske hustru, satt opp i Queen’s Lodge i Windsor i desember 1800. Albert fikk flere grantrær sendt fra Coburg i desember 1840. Men det var et tresnitt som forandret alt: I 1848 viste *Illustrated London News* kongefamilien rundt et tre fullt av pynt. I 1853 kom de første annonsene for juletrepynt, og rundt 1860 var treet svært utbredt i middelklassen.

Julekortet ble født i det samme tiåret, i London. I 1843 ba Henry Cole, senere den første direktøren for Victoria and Albert Museum, vennen sin, maleren John Callcott Horsley, om å tegne et kort. Dagboken hans noterer at han fikk tegningen 17. desember. Tusen eksemplarer ble trykt og solgt for én shilling stykket, en høy pris den gangen, og prosjektet regnes som en kommersiell fiasko. Et av disse første eksemplarene ble solgt på auksjon for 22 000 pund i 2013.

Landets mest berømte juletre kommer fra Norge. Siden 1947 har Norge hvert år gitt londonerne et grantre som takk for Storbritannias støtte under andre verdenskrig. Treet, som er 50 til 60 år gammelt og over 20 meter høyt, velges ut i skogene rundt Oslo, der skogsfolkene kaller det «skogens dronning». Det krysser Nordsjøen med båt, reises på Trafalgar Square med loddrette lysslynger på norsk vis, og kor synger ved foten av det hele desember. Det tas ned rett før trettendedag jul og blir så kvernet til flis.

Mince pies og Christmas pudding: hva spiser britene til jul?

En mince pie er en liten lukket terte fylt med *mincemeat*: rosiner, kandisert skall, epler, krydder og fett. Ordet betyr «kjøttdeig», og det var det den inneholdt. En kokebok fra 1390, *The Forme of Cury*, gir en oppskrift på «tartes of flesshe» med hakket svinekjøtt, fiken, rosiner og krydder. I 1615 publiserte Gervase Markham «minc’t pies» med fårekjøtt og nyrefett, bakt i en tykk skorpe kalt *coffyn*. Kjøttet forsvant gradvis, krydderet ble værende.

En seiglivet legende vil ha det til at Oliver Cromwell forbød mince pies. I virkeligheten avskaffet forordningen fra 1647 de religiøse høytidene, julen medregnet, men den forbød ingen matvarer; mathistorikeren Sam Bilton kaller det en myte. En annen tradisjon anbefaler å spise én hver av de tolv juledagene, siden hver pai lover en måned med lykke i året som kommer. Britene spiste rundt 175 millioner av dem i 2025.

Christmas pudding stammer fra *plum pottage*, en grøt av kjøtt og tørket frukt som ble søt på 1700-tallet. Den kokte kaken av mel, tørket frukt, fett, sukker og krydder, toppet med kristtorn, dukker tydelig opp på 1830-tallet. Charles Dickens lar den flamberes med konjakk i *A Christmas Carol* i 1843, og Eliza Acton var den første, i 1845, som kalte den «Christmas pudding» i en kokebok. At den skal inneholde tretten ingredienser, for Kristus og de tolv apostlene, er en legende som ingenting bekrefter.

Den lages flere uker i forveien, på *Stir-up Sunday*, femte søndag før jul. Navnet kommer fra dagens bønn i den anglikanske bønneboken, som begynner med «Stir up», «vekk opp»; viktoriatiden gjorde den til dagen da hele familien rører i røren. Man la inn en liten sølvmynt, en threepence eller en sixpence, som lovet rikdom til den som fant den. En versjon dere kan lage sammen med barna, finner dere i våre oppskrifter.

Hvorfor heter 26. desember Boxing Day?

Boxing Day har ingenting med boksing å gjøre. Navnet kommer fra *Christmas box*, en eske eller en julegave som er belagt allerede på 1600-tallet: Første virkedag etter jul gikk handelsfolk og ansatte rundt til kundene sine for å få driks som takk for året. Samuel Pepys skriver om det i dagboken sin 19. desember 1663. I de store husene fikk tjenerne, som hadde arbeidet den 25., dagen etter en eske med gaver eller rester og en fridag til å besøke familien sin.

En annen forklaring viser til fattigbøssa, kirkenes innsamlingsboks, som noen ganger ble åpnet og delt ut den 26., Stefanusdagen. I Irland sier man for øvrig heller St Stephen’s Day. Bank Holidays Act fra 1871 gjorde 26. desember til helligdag i Storbritannia, unntatt i Skottland. I dag er det en dag for fotball, med et fullt kampprogram der lagene tradisjonelt møter naboene for å begrense reisene, og for salg: I 2009 handlet opptil 12 millioner briter i butikkene den dagen.

Og Skottland?

Skottland holdt lenge julen på avstand. I 1640 gjorde det skotske parlamentet det ulovlig å feire Yule. Forbudet ble opphevet i 1712, men den presbyterianske kirken fortsatte å misbillige høytiden, og julen ble ikke helligdag der før i 1958. Skottene flyttet derfor festlighetene sine til nyttårsaften og de to påfølgende dagene, noe som forklarer hvor viktig Hogmanay, deres nyttår, er.

1. 1640Det skotske parlamentet forbyr feiringen av Yule.
2. 1843Henry Cole får trykt det første julekortet.
3. 1847Første kjente omtale av crackers som trekkes ved bordet.
4. 1848Illustrated London News viser kongefamiliens juletre.
5. 1871Boxing Day blir helligdag.
6. 1932George V holder det første kongelige julebudskapet.
7. 1947Det første juletreet fra Norge på Trafalgar Square.
8. 1958Julen blir helligdag i Skottland.